Høyt tempo i arbeidslivet eller ellers i livet er ikke alltid det beste alternativet. Senker du farten kan det hende du faktisk får med deg mer og kommer raskere i mål med det du driver med.

Verdens helseorganisasjon WHO har nylig utgitt en rapport om psykososialt stress som viser en tydelig sammenheng mellom opplevd stress og hjertehelse. Forskning viser at folk som opplever stress i lange perioder kan utvikle alvorlige fysiske og psykiske helseproblemer.

Også her i Norge er det mange som sliter med stressrelaterte lidelser som søvnløshet, migrene, høyt blodtrykk, astma, fordøyelsesplager eller andre lidelser. Det går uten tvil utover vår mentale helse.

Det som skremmer meg mest er når jeg hører om unge mennesker som er ubrent eller ufør som følge av stress lenge før de fyller 30 år. Noen rekker aldri å feire sin 30-årsdag. Før jul i fjor besøkte jeg og min venninne Siri Baastad Japan der de til og med har et eget ord for «død av overarbeid», nemlig Karoshi.

På cafeeene og på  undergrunnen i Tokyo så vi mange utslitte og trøtte folk. Det var et trist syn.

Jeg håper vi aldri får en slik «jobb til du segner»- kultur i Norge, men også her til lands er det nok mange av oss som kunne ha godt av å senke tempoet litt. Inkluder meg selv. I høst har jeg mange utfordringer både i forbindelse med jobb og nytt verv som forbundsleder men også konfirmasjon på hjemmebanen bidrar til at jeg kjenner skuldrene innimellom er ganske høye. I sommer leste jeg en bok som traff meg midt i hjertet. Det er boka som journalist Carl Honore har skrevet som heter «Slow». Jeg kjente meg godt igjen i hans egne  skildringer i tidsklemma mellom å være småbarnspappa og journalist. Forfatteren mener vi lever i «bøllenes tidsalder» der folk ikke lenger har tid til refleksjoner eller til å være høflige mot hverandre fordi vi alltid haster videre. BOOM! Jeg skrev epost til Honore og fortalte at jeg elsket boka hans og skjønte at han hadde helt rett. Vi kan ikke fortsette å være «fartoholiker», for da kan det hende vi går klipp av øyeblikkene i livet som betyr noe. Jeg fikk epost med det samme fra Honore som satte pris på tilbakemelding fra en ivrig leser. I likhet med Honore så mener ikke jeg at vi skal gjøre alt i sakte tempo men heller  finne «Tempo giusto» en passende balanse mellom fort og langsomt som passer oss selv. Selv har jeg nok litt mye gass på ennå etter en hektisk sommerferie i USA og Singapore, men håper å finne passende arbeidstempo utover høsten. Håper også du finner din egen Tempo Guisto!