Fotball og tårer gir flyt!

I dag må jeg bare innrømme at tårene trillet nedover kinnet da favorittlaget til meg og ungene Rosenborg vant cupfinalen og ble norgesmestre. Hva er det egentlig med fotball som rører oss? Handler dette også om Flow?

Ja, mener jeg. Som de fleste som har fulgt meg på sosiale medier og ellers så vet de at jeg siden 2010 har vært oppslukt av Flow eller flyt-teorien som mange sier. Og da jeg skrev min bok «Flow i hverdagen» sammen med danske Frans Ørsted Andersen intervjuet vi mange idrettsfolk og ledere om hvordan de selv var inspirert av eller brukte Flow-teorien. Den første som sa ja til å stille opp i boka vår var den folkekjære og mangeårige treneren for Rosenborg fotballag, Nils Arne Eggen. En mann som med sin tolkning av flowteorien, nemlig God fot-teorien, er et forbilde for mange i Norge. Det var moro å se at Eggen også var tilstede under Cupfinalen på Ullevål i kveld og feiret cupfinaleseieren.
Og det fikk meg til å tenke på det vi snakket om da jeg besøkte brakka på Lerkendal den gangen. For dere som er for unge til å huske den legendariske trenerer så er han faktisk den mest vinnende norske fotballtrener gjennom tidene og trente Rosenborg i periodene 1971–1972, 1976, 1978–1982, 1988–1997, 1999–2002 og 2010.
Men du visste kanskje ikke at Nils Arne Eggen har hentet inspirasjonen til sin fotballfilosofi hos flow-teoriens far Mihaly Csikszentmihalyi?
Det var under en kamp mot Milan FK han bestemte seg for å skrive en bok om godfotteorien. Den teoretiske forankringen fant han hos Mihaly Csikszentmihalyi i boka Beyond Boredom and Anxiety. Til meg innrømmet han at han hadde lest mye om flytsonemodellen.

flowmodell

Ifølge Csikszentmihalyis brukes betegnelsen ”flow” når vi er helt oppslukte av det vi gjør, tiden stopper opp og vi glemmer oss selv. Hver og en av oss har nok opplevd slike magiske øyeblikk. Kanskje opplevde du det også i dag under cupfinalen enten du var på Ullevål eller dyu så kampen sammen med venner eller familie hjemme i stua di.
Et av de viktigste satsingsområdene da Eggen trente Rosenborg var godt humør gjennom oppmuntring og vektlegging av det positive. Til meg fortalte han at framsnakking eller forsnakking er bra mens baksnakking ville han ikke ha. Men det viktigste jeg husker fra vår samtale var at han sa det er utrolig viktig at spillerne også lærer å snakke om følelser. Eggen var overbevist om at følelser er viktige i prestasjonssammenheng. Han sier at positiv psykologi er viktig og at det gjelder å finne praktiske tiltak i hverdagen. Blant annet er det viktig å akseptere seg selv og andres følelser.

Eggen mener prestasjon blir styrt av hjernen, men opplevd og forsterket med hjertet. Da blir godt humør og et sterkt, kontrollert temperament også viktige ingredienser.
«Skal du komme i flyt, må du bidra selv. Du må innstille deg. Du er ingen ener hvis du ikke er i stand til å dele dyktigheten med andre. Riv ned alt som har med jantelov å gjøre», sa Eggen til meg den gangen på Lerkendal. Dette tenkte jeg på mens jeg med tårevått øyne fulgte med på at spillerne fra Rosenborg hilste på statsminister, kongen, fotballpresidenten, Eggen og flere og tok imot hyllest fra tusenvis av tilskuere i hovedstaden i dag. Igjen fikk jeg bekreftet at fotball handler om lidenskap, følelser og engasjement om noe som er større enn oss selv. Og da er det lett å komme i flow. Når jeg holder foredrag om flow så er en av de faktorene som jeg mener fremmer flow i en hektisk hverdag Clicking. Det er tilstedeværelse av personer, du “clicker” med – synergi fra samvær med andre mennesker. Og det var nettopp det som skjedde på Ullevål i dag. Spillerne var i flow og vi tilskuerne ble smittet. Og slike opplevelser er bra for oss. For når vi kommer i flow bygger vi opp en psykisk kapital i kroppen for å kunne møte tider med krevende oppgaver.
Når vi hører begrepet flow første gang er det mange mennesker som tror det er en svært eksklusiv og enestående tilstand som krever spesielle forutsetninger, egenskaper og omstendigheter. Selv om det kan være litt sannhet i det så kan alle mennesker i prinsippet oppleve flow når som helst, hvor som helst. Flow kjennetegnes ved et positivt engasjement i verden utenfor en selv. Psyken vår er skrudd sammen på den paradoksale måten at det styrker selvet ikke å ha fokus på seg selv.
Så gratulerer Rosenborg med gode prestasjoner og takk for flowen.

FAKTA:

Hvis du er interessert i å lese mer om positiv psykologi så kan jeg anbefale følgende sider:
Ebbe Lavendt har opprettet et gratis digitalt nettverk Ebbes sider

En annen viktig digital ressurs til positiv psykologi er hjemmesiden til den internasjonale sammenslutningen for positiv psykologi, IPPA (International Positive Psychology Association) IPPA

Den europeiske avdelingen hos IPPA heter The European Network for Positive Psychology (ENPP). Se www.enpp.org

For tiden finnes det globalt sett minst tre masterprogrammer i positiv psykologi. Det er planer om flere. De tre masterprogrammene i positiv psykologi finnes på henholdsvis University of Pennsylvania (US), University of East London (UK) og Aarhus Universitet (DK).
På disse utdannelsesstedenes hjemmesider finnes mange digitale ressurser om flow og positiv psykologi, se for eksempel www.au.dk (gå til Masterutdannelser og masterutdannelse i positiv psykologi).
Masterprogrammet i ”Applied Positive Psychology” ved University of Pennsylvania utgir en onlineavis som blir hyppig oppdatert av utdannelsens egne studenter: Positive Psycholgy News Daily. Se pp magasin

breatingflowflorida

FLOW ME TO THE MOON… før julebordet starter

Vil du mestre stress? Øke arbeids- og hverdagsgleden? Ha mer personlig effektivitet? Kjenne deg mer kreativitet? I så fall kan jeg hjelpe deg.

I kveld chattet jeg lenge på sosiale medier med en av mine beste venninner. Hun er en suksessrik grunder og tjener mer penger på en måned enn jeg gjør i løpet av et halvt år. I motsetning til meg jobber hun svært systematisk med markedsføring av sine foredrag, bok og andre tjenester hun tilbyr.

Det er snart fire år siden jeg selv ble grunder og startet mitt første enkeltpersons foretak FLOWCOM. Men jeg har i motsetning til min venninne alltid hatt en fast jobb ved siden av. Tryggheten ved at en sum penger kommer inn på konto hver måned har vært viktigere for meg enn størrelsen på månedslønnen. Dessuten har jeg vært like opptatt av å løfte andre kvinnelige grundere som meg selv. Faktisk har fokus på egen bedrift forsvunnet litt i arbeidet med å løfte andre via www.fbiconference.no som vi arrangerer under Oslo Innovation Week hvert år.

Men da purringen på siste forskuddsskatt kom denne måneden skjønte jeg at det var på tide å fokusere på inntjening igjen.
Minvenninne, som bor geografisk et stykke unna, var raskt til å svare da jeg spurte om råd. Fortell dine potensielle kunder hva de vil få igjen om de leier deg, sa min gode venninne strengt. Du deler altfor mye. Ha fokus på WIFM og oversatte dette til WHAT’S IN IT FOR ME. Min venninne har rett. Jeg må slutte å snakke om hva jeg gjør men heller hvordan jeg gjør ting og hvorfor dette kan være nyttig kunnskap for deg.

Så i kveld satte jeg meg ned og tittet litt på hva det er FLOWCOM tilbyr firmaer, organisasjoner og enkeltpersoner.

Jeg tilbyr møteledelse og skrivekurs men jeg holder også mange ulike foredrag men den røde tråden er flow og positiv psykologi.

Hvis du ønsker verktøy for å mestre stress, øke arbeids- og hverdagsglede, ha mer personlig effektivitet eller for å bli mer kreativ så er kunnskapen jeg deler på mine foredrag nyttig.
Faktakunnskapen har jeg hentet fra egne bøker om flow, pusteteknikker og trening som jeg har skrevet sammen med dyktige fagpersoner på feltet. Og det å formidle dette på en enkel måte gjennom foredrag er en av mine styrker.

Nyere forskning viser jo nettopp at flow fører til lekeaktige følelser og stemninger som både gjør folk glad, effektiv og kreativ. Dette er i alle fall nyttig kunnskap for grundere når de skal drive med innovasjon.

Ifølge flowteoriens far Mihaly Csiksentmihalys som faktisk hørte på foredraget som jeg holdt på verdenskongressen i Orlando i sommer er det lettere å oppnå flow hvis disse faktorene er tilstede:
1. Klare, konkrete og realistiske mål
2. Feedback – dvs. løpende og relevant tilbakemelding om hvordan man klarer seg. En passende balanse mellom ferdigheter på den ene side og utfordringer på den annen.
3. Fjerning av distraherende faktorer.
4 Håndterbare, forståelige og presise regler for aktivitetene
5 Estetiske omgivelser: Lokale innretninger der farger, møbler, lys, luft virker behagelige/estetiske.

Jeg har siden 2010 jobbet med hvordan folk kan bruke flow som et verktøy i sin egen hverdag og det er kunnskap fra dette samarbeidet med danske Frans Ørsted Andersen jeg formidler. Men jeg skjønner at jeg har litt å lære om hvordan jeg skal markedsføre mine foredrag litt bedre.

Så nå har jeg tatt litt grep foran julebordsesongen. Jeg har bestemt meg for å tilby foredraget FLOW ME TO THE MOON
som er et motivasjonsforedrag med masse humor for å få folk i den rette stemningen før julebordet.

Da jeg hadde dette foredraget i Høyres Hus i Oslo for Econa-nettverket nylig, spurte jeg om jeg kunne få en kort anbefaling for å dele med andre. Det fikk jeg av de flotte lederne. Så det tenkte jeg å dele med dere i denne bloggen:
15.10.2015 opplevde vi i Econa Oslo/Akershus et spennende foredrag med Nina Hanssen der Styrenettverket hadde invitert til medlemsmøte med tittel «Flow me to the Moon». Nina og hennes gode medhjelpere innledet med å synge «Fly med to the Moon» med en morsom vri og tok oss alle med storm. Deltakerne glemte helt tid og sted, og Nina leverte en flott presentasjon der forskningsbasert viten omkring Flow ble presentert på en humoristisk måte. Flere kreative kunstneriske innslag ble presentert, noe som skapte en ekstra fin «Flow» denne kvelden. En mer engasjert foredragsholder skal man lete lenge etter, og man merker straks at Flow er et tema som hun brenner for og har store kunnskaper om!
Jan L. Andersen – Leder av Styrenettverket
Heidi Karin Monsen -styremedlem og deltaker

Så tusen takk gode venninne for en WAKE UP CALL til meg som grunder i kveld. Så nå er jeg klar for julebordsesongen både på scenen og på dansegulvet.

Jeg kommer selv i flow når jeg holder foredrag om flow og dette smitter. Så om du kunne tenkte deg å teste ut om flow er noe for deg og dine kollleger, så kommer jeg gjerne. Vil du ha flow så send en epost til nina@flowcom.no eller slå på tråden 91592597

Ps. I neste uke kommer det et stort intervju med undertegnede i Ledernytt der jeg deler en del av egne funn om flow i arbeidslivet med leserne.logo med overtekst

La oss begrave plastposen!

Mange har spurt meg om det beste som skjedde på Elevate 2015 i København i helga og det skal jeg røpe nå. Det var da en av foreleserne utfordret oss 700 deltakerne til å slutte med plastposer. Nå utfordrer jeg deg til å gjøre det samme.

11012109_10153603670460791_5107317129379580897_n

Flere av mine venner vet bakgrunnen til mitt sterke miljøengasjement. Ikke bare sitter jeg i rådet for magasinet Natur & Miljø, men jeg har også besøkt Lofoten for å se det marine avfallet som samler seg i den vakre naturen.
Jeg vil berømme statsminister Erna Solberg for at hennes regjering faktisk har gitt 7,5 millioner i år og satt av 10 millioner på statsbudsjettet til å jobbe med denne forsøplingen til neste år. For det jeg oppdaget var at forsøpling skjult i verdenshavene er gigantisk og dette angår oss alle. Ifølge Lofoten Avfallsselskap har de bare i år samlet inn rundt 24 tonn i løpet av 74 ryddeaksjoner. Jeg fikk bakoversveis da jeg besøkte ildsjel June Grønseth og hennes mann i Laukvik i høst. Og siden har jeg tenkt mye på hvordan vi alle kan bidra til å gjøre en forskjell. Selv skrev jeg en lang reportasje, tok bilder og laget også en video fra besøket.
Møte med henne har fått meg til å tenke over egne handlinger og også rydde litt i eget kjøleskap. Jeg blir flau når jeg ser hvor mye plast vi har i eget hushold. Men så må jo flere gjøre det samme. Møtet med Grønseth har gjort meg langt mer bevisst selv om jeg fortsatt synder og bruker plastposer. Hva med deg? Hvor mye plast har du hjemme?
Så når folk spør meg om hva jeg ble mest inspirert av i København så er kanskje svaret litt overraskende. Det var nemlig foredragsholderen som var like opptatt av denne utfordringer som meg og utfordret oss alle til å tenke igjennom før vi kjøper plastposer. For det er jo fullt mulig å velge en biopose eller ta med eget bærenett når vi er på shopping. For som June Grønseth sa til meg. Det handler om å fortell folk hva de kan gjøre. Bevisstgjøring er et viktig stikkord.

Her er hennes konkrete råd til oss forbrukere:

1. Dropp plastposen totalt
2. Resirkuler all plast.
3. Velg miljøvennlig emballasje på det du kjøper
4. Bevisstgjør dine venner på plastens ødeleggende virkning

Og nå får vi kanskje drahjelp også fra FN. I oktober vedtok FN universelle klimamål som er mer forpliktende enn tusenårsmålene og gjelde fra 1.januar 2016. Dette er verdens felles arbeidsplan for samfunnsutvikling, og som et grunnlag for prioritert innsats de neste 15 årene. Bærekraftsmålene forplikter FNs medlemsland til å utrydde ekstrem fattigdom, bekjempe ulikhet og bremse klimaendringer. Det er særlig det siste at Norge har et spesielt ansvar. I motsetning til tusenårsmålene, så er bærekraftsmålene universelle og vil forplikte innsats fra alle land. Land fra hele verden, inkludert Norge, har vært aktivt involvert i arbeidet med å utforme 17 mål og 169 delmål. Mer enn syv millioner mennesker har bidratt med forslag til mål.
Målene ble vedtatt under FNs hovedforsamling september 2015, og skal gjelde fra 1. januar 2016.
1. Utrydde all fattigdom.
2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.
3. Sikre og fremme god helse for alle.
4. Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring.
5. Oppnå full likestilling mellom kjønnene, og myndiggjøre kvinner og jenter.
6. Sikre bærekraftig forvaltning av, og tilgang til, rent vann og gode sanitærforhold for alle.
7. Sikre tilgang til bærekraftig energi som alle kan ha råd til.
8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.
9. Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering.
10. Redusere ulikhet i og mellom land.
11. Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.
12. Sikre bærekraftig forbruk og produksjon.
13. Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene.
14. Bevare og bruke hav- og marine ressurser på en bærekraftig måte.
15. Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere erosjon.
16. Fremme fredelige og inkluderende samfunn med velfungerende rettssystemer og ansvarlige institusjoner på alle nivå.
17. Styrke mekanismene for implementering av målene, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.

Jeg er superglad for at FN har vedtatt dette og er også glad når jeg møter mennesker som er opptatt av at vi må alle ta et tak for å bli kvitt marint avfall. Vet du forresten hva den overraskende hovedkilden er? Bildekk! Hvis du er interessert i å lese mer om dette så finnes det mange spennende kilder. Her er noen:

http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2015/Mars-2015/Vi-fyller-havet-med-mikroplast/
http://www.cleanuplofoten.no/
http://www.miljostatus.no
http://las-lofoten.no/

Sammen mot forsøpling | forside


http://holdnorgerent.no/strandrydding/
http://www.svt.se/vetenskapens-varld/se-program/vetenskapens-varld-avsnitt-24?autostart=true
Dessuten kan du lese mine artikler og se videoen jeg laga fra Lofoten på Aktuells FB side. hoppusaIMG_5310

Ja til flere glitrende leirbål, Kristin Danielsen!

Etter en uke på reise på Cuba delvis uten internett var det deilig å våkne opp i egen seng i dag med en kopp kaffe og ferske aviser. Og en kronikk traff meg midt i hjertet.

ninaHarbeidsdep2

Det var en lang og klok kommentar skrevet av Deichman-sjef Kristin Danielsen som minner oss om at vi i kjølvannet av digitaliseringen har mistet møteplassene våre og foreslår at vi skaper nye fysiske leirbål å samles rundt. Jeg leste hvert eneste ord og nikket gjenkjennende til hele teksten og før jeg tok neste slurk av kaffekoppen, sendte jeg en epost til Danielsen for å takke henne. I likhet med henne er jeg også en teknologioptimist som er stor fan av digitale tjenester som hjelper oss å rekke over alle gjøremål i en hektisk hverdag. Men i likhet med biblioteksjefen har også jeg sett at vi har mistet noe verdifullt på veien inn i den digitale tiden.

I starten av mitt opphold på Cuba ble jeg litt småirritert over at jeg ikke kunne koble meg opp til internett men etter noen dager klarte jeg heldigvis å legge bort irritasjonen og i stedet begynne og nyte landet, folket og alle de spennende besøkene på cubanske arbeidsplasser. Og det er jo i møte med menneskene vi lærer mest.

Og da den verste abstinensen etter å lese nyheter på nett og oppdatere sosiale medier for egen del var borte ble oppholdet langt mer interessant.sigardamene

Vi var 11 nordmenn som reiste sammen og vi besøkte fire ulike distrikter og mange arbeidsplasser. Vi ble mottatt med åpne armer både av ledelsene og arbeidstakerne og jeg følte meg privilegert over å få være med på denne spennende reisen. På Cuba var det ingen som snakket om den digitale revolusjonen som Kristin Danielsen nevnte i sin kronikk.

Hun henviste til Nicholas Negroponte som i artikkelen «The Digital Revolution is over» beskrev hvordan digitale tjenester vil bli som luft og vann for oss: Vi legger kun merke til det når de ikke er der. De store overraskelsene i samfunnsutviklingen mente han vil komme innen helt andre felt.

Og Negroponte fikk mye rett i sin spådom. I Norge lever vi i en postdigital tid, mens på Cuba har knapt folk hørt om internett. Det er få soner der du kan få tilgang til trådløs men på noen turisthoteller og på offentlige kontorer finnes det tilgang innimellom. Dette er også grunnen til at mange unge Cubanere henger rundt hotell og offentlige bygg for å prøve og koble seg på resten av verden. De gamle snakker mest om revousjonen i 1959.

Men for min egen del var det flott å kjenne på å være uten nett under oppholdet. Jeg kjente etterhvert at jeg begynte å slappe av på en måte jeg sjelden gjør hjemme. For det er som Danielsen påpeker. Vi mennesker er sosiale dyr, som søker kontakt med andre. Men det er ikke alltid lett i et digitalt samfunn der mange er mer på Facebook enn å møtes fysisk. Danielsen er særlig bekymret for de unge som er digitalt innfødt og ikke sånn som vår generasjon digitale innvandrere. SSBs tidsbruksundersøkelse fra 2010 viser at de mellom 16 og 19 har mer fritid, men de opplever det ikke slik. Tid brukt på sosialt samvær har falt med 26 prosent på 20 år. Dette bør bekymre oss alle. Vi kan ikke stå og se på at våre barn og barnebarn er mer sammen med en dataskjerm enn sine venner. Og jeg skrev til Danielsen at jeg er enig. Vi trenger å samles mer på fysiske steder. Rundt et bål. Et knitrende leirbål! Danielsen mener kulturinstitusjonenen har alt å vinne på å dyrke sin posisjon som limet i samfunnet. Og de bør benytte seg at den tørsten vi folk har av å skape historier og dele dem med hverandre. I sommer holdt jeg sammen med professor i psykologi Liv Lassen og min medforfatter av løpeboka Kari Uglem et foredrag på verdenskongressen i positiv psykologi om betydningen av sosiale relasjoner.ninamanami

Jeg har siden 2010 jobbet mye sammen med forskere som har jobbet med positiv psykologi som fokuserer på det som fungerer for oss mennesker, vårt potensial og våre muligheter. I positiv psykologi fokuserer vi på altså på å finne løsninger på utfordringer vi ser i samfunnet blant annet ved å se på menneskers karakterstyrker, potensialer, ressurser, verdier, trivsel, samarbeid, læringsstil, bæredyktighet, positive følelser, fellesskap, flow, mindfulness og humor.

Jeg er oppriktig også opptatt av hvordan vi mennesker kan lettere knytte sosiale bånd med hverandre. I boka «Flow i hverdagen-navigasjon mellom stress, kaos og kjedsomhet» har vi et helt kapittel der vi skriver konkrete råd og hvordan mennesker, både introverte og ekstroverte,  kan knytte sosiale bånd via clicking. Jeg bruker ofte ordet CLICK om magiske møter mellom mennesker.

I rapporten World Happiness report fra 2015 ligger Norge som nummer fire på listen over mest tilfredse nasjoner. Sosial støtte, en persons sosiale nettverk, er blant de forholdene som teller når livskvalitet beregnes.

Når vi møter mennesker som vi «clicker» med, kommer alle våre ressurser og potensialer frem i lyset. Det er lettere å slappe av og dessuten går tiden fort fordi du har det fint. Hvis du fortsatt føler deg ensom, så skal jeg gi deg noen råd om hvordan du kan optimalisere din sjanse til å lykkes med andre mennesker og dermed få mye mer av alle de positive tingene i hverdagen. Empati og aktiv lytting er en del av «clicker-magnetenes» hemmelighet. Og da er fysiske møtesteder eller leirbål en viktig ramme for slike magiske møter. Så uansett hva du gjør videre, Danielsen, så er jeg med. La oss sammen skape flere leirbål. Les og bli inspirert du også!

Kristin Danielsens kronikk i Aftenposten