Taste the Feeling

I dag lanserer coca-cola «Taste the feeling». Jeg skulle ønske det var mitt merkevare for det er jo nettopp følelsene knyttet til en smak, lukt eller lyd som betyr noe i kommunikasjon.

ninakontorI dag er verden rettet mot Paris igjen. Men denne gangen handler det ikke om terror eller klimaforhandlinger, men om drikkevarer fra den store giganten Coca cola. Nå har altså det multinasjonale selskapet som blant annet tapper sin brus i nabolaget mitt Lørenskog vraket det syv år gamle slagordet «Open Happiness» til fordel for det nye slagordet «Taste the Feeling».
Sammen med det nye uttrykket rent kommunikasjonsmessig så lanserer de en film «Anthem» med sangeren fra «Firestone» som var et samarbeidsprosjekt med norske Kygo.

her er filmen

Jeg har helt siden barndommen i Trøndelag vært skeptisk til hvordan slike multinasjonale selskaper opererer og allerede som 14-åring marsjerte vi i protest mot Coca cola på Framfylkingsleir i Østerrike sammen med flere hundre andre radikale barn og unge.
I forkant av lanseringen av Cola Zero for noen år siden ble mine sønner stoppet i lokalmiljøet for å prøvesmake da dette skulle være en drikke som appellerte til gutter.

Nå skal de altså gå bort fra dette og samle alle Coca-Cola variantene under samme merkevareparaply gjennom den verdensomspennende kampanjen «Taste the Feeling» som ble lansert i den franske hovedstaden i dag. Og ingen av oss slipper unna.

Snart vil de fleste av oss ha sett den nye reklamefilmen og har en mening om den. De klarer å flytte fokus fra gigantbusiness til at dette skal handle om de gode øyeblikkene i våre hverdager. For livet handler jo om gode øyeblikk. Det som fascinerer meg mest med Coca-Cola er måten de kommuniserer direkte til oss alle og appeller til våre følelser på.

For oss som lever av kommunikasjon, utgir et magasin, skriver en blogg, lager video eller som har et budskap å formidle til folket så har vi mye å lære av giganten som har lanseringsfest i Paris i dag.

I sine kampanjer bruker de lyd, lukt smak og en god dose positiv psykologi for å appellere store og små. Og de treffer oss på hjemmebane og de rører oss. For det ligger mange gode og vonde følelser gjemt i en smak eller i en spesiell lukt. Dette er viktig når man skal formidle noe eller om man skal røre noen.

Denne uka hos frisørtimen på Triaden fikk jeg servert en søt sitron-te som tok meg med på en spennende reise tilbake i tid til mine første kjøretime i Trondheim. På venteværelse på kjøreskolen hadde de nettopp denne spesielle teen. Jeg drakk mange kopper mens jeg leste på teoriprøven og ventet på kjørelæreren min.

Jeg husker at jeg var så nervøs før oppkjøringen at jeg drakk minst fem kopper før jeg satt meg i bilen. Det ble katastrofalt for etter få minutter så måtte jeg sånn på do at jeg ikke klarte å konsentrere meg og hadde det så travelt at jeg kjørte i full fart over et lyskryss på rødt. Jeg strøk med glans og lovte meg selv aldri å drikke så mye te før jeg skulle ut å kjøre.

Siden har jeg faktisk ikke drukket denne teen. Men under frisørtimen kom alle minnene fra den traumatiske tiden da jeg skulle ta lappen.

Jeg klarte oppkjøringen andre gang for da hadde min tante sagt at jeg måtte spise masse softis for å roe nervene før timen. Da jeg trodde selv at det var softisen som gjorde meg avslappet gikk det mye bedre neste gang. Men altså hadde jeg glemt alle minnene fra kjøreskoletiden før jeg smakte teen hos frisøren. Det var som en film som snurret i hode mitt og jeg glemte helt at jeg var hos frisøren mens jeg lukket øynene og følelsene som fylte meg. Slik er det også med mat eller lyder eller for eksempel en sang. Alt skaper minner og øyeblikkene tilbake i hodene og hjertene vårt.

I filmen fra brusgiganten som snart svirrer over TV-skjermen din hjemme i stua kan du høre korken som sprettes, kullsyren og lyden av mennesker som nyter smaken. Kanskje får du egne minner av disse lydene? Jeg kommer nok fortsatt til å være skeptisk til Coca Cola og deres produksjonsanlegg i ulike deler av verden og om deres lønns- og arbeidsforhold men når det gjelder kommunikasjon er de rågode. Jeg aner ikke om smaken av de nye produktene fra brusgiganten vil gi deg eller meg minner. Men hverdags øyeblikkene er det uansett viktig å ta vare på eller som coca cola sier «Taste the feeling». Genialt uttrykk, forresten. Skulle ønske jeg fant det opp selv men få heller blogge om det for å dele dette øyeblikket med deg. Takk for at du tok deg tid til å lese om både brusgiganten og min kjøreskoletraume. Så håper jeg du også kanskje blir inspirert til å dele din historie med lukt, smak og lyd. Og her har coca cola utfordret oss til å fortelle om vår følelse når vi åpner flasken og dele den på sosiale medier gjennom #TasteTheFeeling.

Takk til Toms mamma og Romerikes Blad

Hver morgen leser jeg 4-5 papiraviser på senga med kaffekoppen i hånda. Trykte ord har stor innvirkning på oss. Romerikes Blads intervju med mammaen til den trafikkdrepte hverdagshelten 16-åringen Tom Pettersen i dag laget et lite følelsesmessig jordskjelv i kroppen min i dag.

tom
Selv om jeg ikke kjenner verken mammaen Inger Lise eller Tom, så gjorde det vondt å lese om denne modige og omsorgsfulle sønnen som hjalp alle på sin vei. Det minner oss om hvor kort veien er fra liv til død.
Som mor selv til tre gutter er det helt umulig å tenke seg hvordan det er å miste et barn. Men at Inger Lise har mistet sin 16-årige sønn skjærer dypt i hjerterota. Senest i går chattet jeg med min venninne Bjørg Thorvaldsdottir om hvor viktig det er å knytte sterke bånd og pleie dette enormt sterke båndet mellom mor og barn. Historien om Tom beveger oss. Dette kunne godt ha vært en av våre nærmeste.En 16-åring som skulle hjelpe andre.

I reportasjen som jorunalist Linda Ingier har skrevet blir vi kjent med 16-åringen gjennom mammaen og gjennom hans venner og bekjente av gutten. Den unge mannen hadde allerede gjort mange gode gjerninger og var på tampen av voksenlivet. Han hadde tatt mopedlappen to dager før den tragiske ulykken på E6 i helga. Han elsket traktorer og han hadde planen klar og skulle bli maskinenteepenør. Det var hans drøm, forteller mammaen til Romerikes Blad. Hun har åpnet rommet til Tom for hans venner etter ulykken for at de skal kunne ta et siste farvel og hun valgte bevisst å fortelle historien til lokalavisen for at gutten som mange har lest om i mediene de siste dagene skulle få et ansikt. Men velger selv å ikke stå fram med bilde. På Toms Facebookprofil strømmer det på med godord om hva han betydde for folk.

Tårene triller når jeg tenker på hans knuste drøm og alt godt han fortsatt har kunnet gjøre om den tragiske trafikkulykken ikke skjedde.Det minner oss på at vi skal ta godt vare på hverdagene og de gode øyeblikkene.

Lykkelig gift med hybride «Charles»

Det å kjøpe seg bil kan være både spennende og en nervepirrende affære. Denne uka har jeg testet både vanlig bil, elbil og hybridbil. Nå er valget tatt og jeg har giftet meg med Charles. Det kjennes bra ut.

I motsetning til mange venner som drømmer om å reise mer til eksotiske steder var mitt nyttårsforsettet mitt å være mer hjemme.
De som har fulgt meg på sosiale medier vet jo at jeg reiste mye i løpet av 2015.

De siste ti årene har jeg ikke hatt bil, men med to aktive sønner som spiller fotball mange kvelder i uka ønsket jeg i år å investere i en bil. Men verden har endret seg siden jeg som 18-åring kjøpte min egen første gule Toyota Corolla for 5000 kroner. Det var en bil jeg hadde stor glede av mens jeg studerte historie og sosialantropologi i Trondheim, var aktiv i studentpolitikken og hadde mange jobber ved siden av.
Vi kjørte alle bensinbiler og var vel ikke så miljøbevisst den gangen. I dag synes jeg det nesten ville være en synd å kjøpe seg en bensin- eller dieselbil. Så derfor bestemte jeg meg for å teste ut både elbil og hybridbil før jeg skulle kjøpe bil.

Det var min venninne Anette Stang i Lørenskog som anbefalte meg å teste ut biler før jeg bestemte meg. For meg var dette en helt ny verden og i løpet av få dager hadde jeg flere friere blant bilselgerne på Romerike.

Det var også moro at flere av mine venner, flest menn, på Facebook engasjerte seg i min jakt på en bil som kunne passe til mitt liv. De fleste regnet med at jeg ville ende opp med en rød bil. Men å komme til en bilforhandler med kun ønske om farge ble litt vagt, så jeg bestemte meg for å teste ut en av de mest populære elbilene nå, nemlig Nissan Leaf.

Disse finnes både i 24kwh og 30 kwh, men jeg testet LEAF 24 kWh. Det finnes tre ulike modeller av disse der prisen på nybil varierte fra acenta fra 230.800,- til Tekna til 250,800. Jeg hadde aldri kjørt en elbil før og ble overrasket over at den faktisk lignet veldig på en vanlig bil og at kjøreegenskapene var veldig god. Jeg tok med min mamma på 91 år på tur så vi kjørte rundt på Romerike der jeg bor for å teste den.

Bilen var ikke rød, men liten og nett. Jeg ble kjempeoverrasket hvor lett det faktisk var å lade batteriet. Men det som bekymret meg litt var at batteriene på vinterstid ikke varte mer enn 10 mil før bilen måtte lades opp.

Så etter litt kortkjøring i nabolaget tok vi en tur til Asker for å besøke min venninne Siri Baastad. Det gikk fint og jeg brukte det innebygde kartet for å finne fram. Men da vi var på vei hjem begynte det å blinke flere steder i bilen om at batteriet begynte å tømmes. Det ble faktisk et lite stressmoment.

Slik kan jeg ikke ha det hver eneste gang jeg er ute på kjøretur, tenkte jeg. 10 mil er jo ganske kort og jeg ønsker å ha større bevegelsesradus. Dessuten begynte jeg å reflektere over at elbil egentlig er noe særnorsk som kanskje ikke vil være en god investering på sikt. Hva vil egentlig en ny elbil i dag være verdt etter fem seks år. Dette er jo et veldig norsk fenomen.

Hybridbiler derimot, er veldig utbredt i hele verden. Kanskje vil hydrogenbiler overta for elbiler etter hvert. Derfor leverte jeg inn elbilen og gikk til en ny forhandler for å teste ut en hybridbil. Jeg dro til en Toyotaforhandler anbefalt av noen kolleger på jobben. Jeg fikk prøvekjøre en 2013-modell sammen med min mamma og sønn og ble positivt overrasket igjen. Også denne virket som en vanlig bil og hadde mye moderne utstyr. Men det gode er at den bruker mindre bensin og er veldig lettkjørt og stillegående.

Flere venner deriblant min venn Johnny Olafsen har kjært hybrid i mange år og er kjempefornøyd med både bil og forhandler. Jeg testet en Auris Hybrid 1,8 Executive bil som hadde kjørt bare 26000 kilometer. Prisen var 234000 kroner inkludert registreringsavgiften. Dette føltes som et trygt og godt valg og jeg la merke til hvor lite bensin som gikk i løpet av døgnet jeg hadde den.

Sammen med barna mine søkte jeg på nettet, sammenlignet bilen med andre modeller og leste tester. Det var faktisk moro å testkjøre og selv om min mor klaget litt over at setet var litt hardt, så kjente jeg at dette var mer riktig enn en elbil. Med denne bilen kunne jeg lett kjøre til Trøndelag og besøkte familien uten å være bekymret for at jeg gikk tom for strøm.

Da jeg endelig hadde bestemt meg for å kjøpe denne tenkte jeg at jeg måtte prute. Mine kolleger foreslo at jeg skulle be om nye dekk og anbefalte meg å sjekke ut bilforsikringer før jeg skrev under avtalen. Det gjorde jeg. Men bilselgeren ønsket ikke å gi meg dekk. Han mente at bilen hadde kjørt så kort at dekkene kunne kjæres minst to sesonger til.
Men lot seg etter hvert overtale om å gå ned 5000 kroner fra prisen som var annonsert. Det føltes bra da nye dekk sikkert vil koste 6000 kroner. I tillegg fikk jeg to kopper fra bilselgeren da jeg hentet bilen i kveld.

Når man kjøper bil er det også greit å tenke igjennom de løpende kostnadene ved å ha en bil. Heldige meg har blant annet Margrethe Otto Skar som kan gi meg råd om beslutninger som gjelder privatøkonomien. Hun bad meg regne ut alle kostnadene forbundet med kjøpet før jeg undertegnet.

Jeg er heldig og fikk tilbud om billån gjennom jobben min i LO Media slik at jeg endte opp med å betale rundt 3500 kroner hver måned de neste seks årene. I tillegg kommer forsikringen og årsavgiften som også ble en del kroner ekstra. Men det som er gledelig er at bilen virker relativ billig i drift med lite bensinforbruk og at verdien sannsynnligvis ikke vil falle så raskt. Bilselgeren sa at han hadde allerede to mulige kjøpere hvis jeg ikke hadde kjøpt bilen.
Det føltes bra ut da jeg og min 15-åringen hentet bilen som nå er registrert i mitt navn. I kveld har vi vært på butikken og jeg har kjørt og hentet min 13-åring og hans to kamerater på fotballtreningen. Det er en deilig følelse å ha bil igjen og være mer mobil.

Frihetsfølelsen jeg nå kjenner er kanskje litt barnslig men det føles deilig at jeg faktisk kan kjøre dit jeg selv vil.

Og selv om det bli mindre langturer og flyreiser på meg i år så blir det nok mange turer i nærmiljøet. Så om du ikke bor langt unna, så skal du ikke bli overrasket om du du besøk av en glad bileier snart. Føler meg nesten litt nyforelska i kveld faktisk. Jeg gleder meg over å rulle inn i et nytt år med min hybridbil som har fått navnet «Charles» etter ide fra en god venninne.

Så du kommer nok både til å se mer av meg og Charles framover. Jeg er tidligere taxisjåfør og elsker å kjøre både langt og kort. Og jeg deler gjerne min erfaring fra bilkjøpet og prøvekjøringen med deg hvis du vil ha nummeret til noen av mine «friere». Ha en fortsatt fin start på det nye året. Med eller uten hjul.

La oss starte hverdagsintegreringen i dag

_DSC2350Da er jule -og nyttårsfeiringen over for denne gang og jeg håper du har hatt en fin tid med dine nærmeste. Jeg har vært sammen med familien inkludert min mamma på 91 år og er nå klar for å møte nye spennende utfordringer i 2016.

DSC_7626

Før jul ble jeg intervjuet i Malvikbladet om hva jeg ønsket meg til jul sammen med andre kjente og mindre kjente trøndere. Jeg var i Kenya da jeg ble intervjuet av lokalavisa og det var ikke vanskelig å svare for det er utfordringer vi står ovenfor i Norge som overskygger alt annet.

RESPEKT OG VERDIGHET
Mitt ønske for denne jula var nemlig at vi nordmenn tar godt imot alle som kommer som flyktninger til Norge slik at de føler seg velkommen. I tillegg hadde jeg et håp om at Jeg netthetsen og de økende rasistiske tendensene tar slutt og at folk behandler andre mennesker med respekt og verdighet. Mitt største ønske er at vi alle kan være gode medmennesker uavhengig av bakgrunn, sa jeg til Malvikbladet, som er lokalavisa i Malvik kommune der jeg opprinnelig kommer fra. Jeg mener vi alle må bidra til at vi klarer det som statsminister Erna Solberg i sin nyttårstale i dag kaller hverdagsintegreringen.

ninamalvikbladet


HVERDAGSINTEGRERING

Jeg ble positivt overrasket da statsministeren oppfordret oss alle til å bidra til at integreringen av mange tusen flyktninger lykkes. Ifølge henne vil alle vinne hvis vi lykkes med integreringen. Og motsatt: «Alle vil tape hvis vi mislykkes» la hun til. Jeg er enig med Solberg i at våre hverdagsvalg er det som gir hverdagsintegrering.

KONGEN TALE

Også Kong Harald gav oss nordmenn noe å tenke på i sin tale. Han siterte Pippi Langstrømpe som sier at «Den som er veldig sterk, må også være veldig snill». I sin tale snakket kongen om menneskers pågangsmot, fellesskapsverdier og hvordan den norske befolkningen kan håndtere felles utfordringer – ved å mobilisere og stå sammen. Mine nyttårsforsetter i år er å være enda mer tilstede for både mine nærmeste og mine venner men også være med på å ta et løft for hverdagsintegrasjonen for våre nye landsmenn som opptar både statsministeren og kongen. Ifølge Kongen bør vi hegne om verdier som raushet, tillit og fellesskap i møtet med flyktninger og terror. Han hedrer alle som har samlet inn og delt ut klær og mat, undervist i norsk og åpnet sine hjem for dem som trenger det.

GI ET BARN EN NY SJANSE

Erna Solberg utfordret oss foreldre til å ta med flyktningbarn som er kommet hit til landet med på fotballtrening eller andre aktiviteter. I tillegg utfordret hun norske arbeidsgiver til å bli flinkere til å innkalle personer med utenlandsk navn til jobbintervju. I sin tale sa statsminister Erna Solberg også at arbeidsgivere bør gi en flyktning eller noen med hull i CV-en en sjanse.

Dette er gode oppfordringer som vi bør ta med oss inn i det nye året som er i gang enten du er arbeidsgiver, arbeidstaker eller foreldre. Her kan vi alle gjøre litt for noen ukjente venner som er akkurat kommet til landet eller som har vært her lenge. Nå er det opp til oss hvordan vi tar disse utfordringene kongen og statsministeren.

Jeg tror Erna Solberg har rett. Vi vil alle vinne hvis vi lykkes med integreringen. Så nå er det opp til oss.
Den som er veldig sterk, må også være veldig snill!

Godt nytt år! IMG_7871