Det viktigste i livet ditt er andre mennesker!

– visdomsord fra en dame på nesten 50 år
otherpeoplematter
Julen er en fin tid til å reflektere hvordan vi lever livene våre og hva som betyr mest for oss. Julen er også høytid for følelsene vår. Selv har jeg både ledd og grått i juleferien, men vet i alle fall hva som betyr mest for meg.
I en verden preget av økonomisk krise og trange tider trenger vi alle inspirasjon og optimisme. Det gjør også jeg.
Samlivsbrudd er tøffe greier uansett hvordan forholdet ender og det påvirker mange flere enn de det gjelder. Men da gjelder det å holde fokus på det viktigste i livet, nemlig de nære relasjonene i livene vår. For meg er dette barna mine, mine eksmenn og mine venner.
2016 har vært et utfordrende år med krystallsyke i nesten 10 måneder og i høst sto jeg uten fast adresse.
Dette vil kanskje for mange høres helt grusomt ut, men for meg ble det en fantastisk høst. Siden 2010 har jeg nemlig jobbet med positiv psykologi og vet hva som gjør oss lykkelig i livet.
Det er ikke store perfekte hjem, masse statussymbol og store biler. Det er andre mennesker som betyr noe for oss. Dette lærte jeg av den nå døde psykologen Christopher Peterson. For det handler ikke om egen lykke, men lykken du opplever sammen med andre mennesker. Og det har jeg opplevd mye i år. Jeg tok med de to minste barna til USA i vinterferien der amerikanske venner åpnet døren for oss, så dro jeg med alle tre barna til Kenya der vi også fikk fantastisk eventyrreise med mange gode fellesopplevelser. I høstferien reiste vi alle sammen til Trøndelag og tilbrakte kvalitetstid med bestemor.
For jeg har investert mye tid og penger på fellesopplevelser med barna i år. Fordi de betyr mest for meg i livet.
Og gode venner har investert tid og åpnet døren til sine hjem for meg og mine ekser har alltid stilt opp så jeg slapp å bekymre meg for barna.
Jeg er takknemlig for alle mine eksmenn i livet og også takknemlig for alle nye venner jeg har fått i løpet av året. I tillegg til at jeg har fått et enda nærmere forhold til mine venninner. For når man overnatter hos venner over tid så kommer man mye tettere på hvordan andre mennesker lever sine liv i hverdagen. Jeg er evig takknemlig for å ha gode venner i livet som har gitt meg mange positive opplevelser i høst. Noen av dere har til og med inkludert meg inn i storfamilien så jeg føler meg enda rikere.
Dette skriver jeg ned i en takknemlighetsdagbok.
finedamer
Så når jeg nå på Gardermoen skal oppsummere året 2016 så har jeg ekstremt mye og mange å være takknemlig for. Og mange av dere vil jeg snart møte igjen. For samtidig som jeg har flyttet rundt i høst, så har jeg drømt om å ta med barna til New York og feire min 50-årsdag der i januar.
For uansett hva som har skjedd i livet mitt har jeg alltid hatt optimismen, lidenskapen og viljen til å multiplisere ting og drømme stort.
Jeg er nemlig overbevist om at en optimistisk tilnærming kan forandre verden, også i møte med vanskeligheter og kriser, og jeg mener hver og en av oss kan gjøre en forandring gjennom måten vi forholder oss på i våre relasjoner, på jobb, i samfunnet og i verden. Kynikere er effektive og insisterer på hvor flinke og intelligente de er. Og på kort tid kan de slukke all den lidenskapen og det håpet som brenner i andre mennesker. Andre sier de er realister, men jeg mener realister er pessimister som ikke vil innrømme det.
Så derfor har jeg valgt å være optimist.
I dag setter jeg meg derfor på flyet til New York sammen med mine barn. Vi skal nemlig tilbringe resten av juleferien der og avslutter med en bursdagsfeiring før vi reiser hjem og flytter inn i et nytt hjem.

Jeg vet ikke mye om hvordan oppholdet i USA vil bli, men jeg vet at så lenge jeg er sammen med mine nærmeste så spiller det ikke noen rolle hvor vi er i verden. For det er nettopp andre mennesker som betyr mest i livet. Det viktigste for vårt velvære er å tilbringe tid med mennesker du bryr deg om, og som bryr seg om deg. Håper du fortsatt har en fin romjul. ninaglad49

Min venn Leo Bormans tips som kan gjøre deg litt mer lykkelig:

1. Aksepter det du har
Forskning viser at lykkelige mennesker har beskjedne nivåer av forventning og forhåpninger – de ønsker det de kan få – mens ulykkelige mennesker aldri synes å få det de ønsker.
Lykkelige mennesker vet også hvordan en skal unngå skuffelser og hvordan generere hyggelige overraskelser. Dette er fordi de strever etter realistiske mål og er fornøyd med det de har, hevder forskning.

2. Lik det du gjør

Lykkelige mennesker gjør det de liker og liker det de gjør. Og de gjør det ikke for penger eller ære. Det er ingen grunn til å bli værende i en jobb du hater, omringet av uvennlige kollegaer bare fordi lønna er god.

3. Lev i nuet

Ikke dvel ved fortiden og bruk energi på det som gikk galt eller feilet før. Lykkelige mennesker lever i nuet, de bekymrer seg ikke for alt som ikke har skjedd ennå.

4. Velg å være lykkelig
Ikke være redd for å ta et steg tilbake og evaluer dine mål. Se for deg livet som en historie du kan redigere mens du lever det. En fleksibel holdning krever positive tanker og et åpent sinn – du må aktivt velge å være lykkelig i hverdagen.

5. Styrk relasjoner
Vi blir lykkelige i samvær med andre mennesker. Andre kan gjøre deg lykkelige, og det betyr at du gjør noen andre lykkelige også. Vern om mennesker som er viktig for deg.

6. Vær akti
v
Hvis du ønsker å bli mer lykkelig, bli mer sosial og si ja til invitasjoner til sosiale aktiviteter. Den beste måten å være glad er i selskap med andre. Aktive, sosiale mennesker er de sunneste og lykkeligste.

7. Ikke sammenlign deg med andre

Ambisjoner er sunt og gjør folk glade, mens misunnelse gjør folk ulykkelige, sier professor Claudia Senik ved Paris-Sorbonne Universitetet. Fokuser på dine mål og drømmer – så kan du virkelig nyte ambisjonene og prestasjonene dine.
8. Vær deg selv

Ikke bekymre deg for hva andre tenker om deg. Lykkelige mennesker er spontane, naturlige og ekte, de sier hva de tenker og føler, og er ikke bekymret for hva andre tenker om dem.
9. Slutt å bekymre deg

kke ta alt så alvorlig, heller ikke deg selv. Glade mennesker bekymrer seg lite og de innser at 90 prosent av bekymringene uansett ikke går i oppfyllelse.
10. Bli mer organisert

Lykkelige mennesker planlegger og organiserer livet og hverdagen, de har mål og en mening. Du kan bare få det du virkelig ønsker deg hvis du vet hva det er du vil.
11. Tenk positivt

Å holde vonde tanker og følelser inne fører til psykisk stress og fysisk ubehag. Lykkelige mennesker får følelsene ut og blir ferdig med det. Jobb med å se den lyse siden av livet – tenk optimistisk! Optimisme er sinnets naturlige selvforsvar mot depresjon.
12. Sett pris på lykke

Du kan lære deg å bli lykkelig, men det som virkelig gjelder er å finne en mening og et formål med livet. Det fører til glede. De lykkeligste menneskene setter pris på og innser at å være glad øker livsgleden – glade mennesker lever også lenger.

GOD ROMJUL TIL DEG OG DINE!

Derfor er slektforskning spennende for deg!

jegogkare

Slektsforskning er blitt en populær hobby. Hva er det som trigger oss til å begynne med dette?

Familier i dag er sammensatt og mange av oss skal feire jul med mine, dine eller andres barn, men røttene og slekten ligger jo fast.
Tusen takk til alle som har kommentert på sosiale medier etter at jeg og tidligere statsminister Kåre Willoch var på God Morgen Norge i TV2 i går.
Det var utrolig moro å få lov til å prate litt om den nye boka som jeg har gitt ut sammen med Mette Gunnari, Kåre Forbord og Torill Johnsen på Aurora forlag.

Mange av oss lever hektiske liv og kanskje usikker på fremtiden?

Jeg tror at årsaken til at flere tusen nordmenn, ja faktisk over 10.000 ønsker å finne ut mer om sine egne røtter er at de ønsker å forstå mer om hvorfor ting har blitt som de er.
For egen del startet det med at jeg ville gi min mor en annerledes 80-årsgave, et slektstre. Jeg begynte å jakte på morsslekta fra Trøndelag og plutselig ble alle bildene på veggen hjemme i barndomshjemmet i Hommelvika spennende.

Jeg begynte å spørre mamma, som i dag er 92 år, om hvem de var og hvordan de var. For slektsforskning handler om mer enn navn, datoer og sted. Det er så spennende å høre henne fortelle fra krigens dager og hvordan det var å være ungdom. I høst tok jeg med henne og mine tre sønner på kino og så «Kongens Nei». Det fikk fart på praten om krigen.
I de siste 10 årene har jeg skrevet ned en del om hva mamma har fortalt meg og jeg er heldig som har en aktiv og flott mamma som husker mye. Fortsatt etter 12 år dukker det opp nye historier i min mamma og pappas slekt som overrasker meg.

Vi har jo i boka Tid for Slekt med tre svært kjente mennesker Kåre Willoch, Torvald Stoltenberg og Unni Lindell som deler sine slektshistorier med leserne. Men som jeg prøve å få fram på TV i går så trenger man ikke hete Kåre Willoch for å finne spennende ting i slekta.

Alle har vi jo egentlig en spennende familiehistorie som ligger der og venter på oss. Det som har med familie rører oss. På godt og vondt. Men er man nysgjerrig og åpen så kan jeg love at dette er en spennende reise i eget liv. Med internett er jo slektsforskning noe man kan gjøre fra sofaen i stua. Jeg mener den kunnskapen om våre familier, vår fortid gir oss verdifull innsikt i vår egen identitet om hvem vi er og setter livene våre inn i et større perspektiv.
Slektsforskning er jo ikke bare en hobby men en viktig del av det generellle kulturminnevernet og lokalhistorien.
Vår oppfordring er at du bruker julen til å snakke med de eldste i familien for å starte på jakten på din egen familiehistorie. Snakk med gjenlevende slektninger, folk som kjenner eller kjente dine forfedre.
Bruk gjerne smarttelefonen og ta opp intervjuene!

Som jeg også sa på TV2 i går: Kirkebøker, folketellinger, bygdebøker og andre skriftlige kilder vil være der for alltid, men kunnskapen og historiene til de eldste i familien forsvinner. Så hvorfor ikke starte allerede i juleferien og finne ut hvem som er på bilder i de gamle albumer som finnes i barnsomshjemmet.
Få navna til folkene, årstall og hvor bilde er tatt. Hvis det er tatt i en spesiell anledning så spør også om det. Få fram detaljene..
Når du har samlet inn nok opplysninger om slektninger så kan du begynne de spennende søkene fra sofakroken. Start med å lete opp kirkebøkene som inneholder fødsel, dåp, konfirmasjon og død. Det var presten som skrev de såkalte ministerialbok og klokker førte en «BACK UP» i klokkerboka. Alt dette kan du finne på www.Digitalarkivet.no som er arkivverkets webportal for slektshistoriske kilder på nettet.
En annen ting jeg prøvde å få frem på Tv2 i går var at akkurat som i journalistikken er kildekritikk viktig i slektsforskning.
Selv årstall, datoer som presten har skrevet ned i kirkeboka, kan være feil, sjekk derfor kildene opp mot for eksempel folketellingene og gravsteinene på kirkegården om det er sammenfall i dato, årstall for fødsel, død. Den folketellingen er fra 1910 og med dagens lovverk vil den neste bli tilgjengelig i 2020. Det er sånn at i Norge har vi strenge personvernregler som gjør at mye informasjoner sperret for innsyn. Altså det som kaller klausulert. Dette kan du lese mer om på www.arkivverket.no.

TID for slekt er en liten lettlest bok som gir deg praktiske råd og tips om hvordan du skal komme i dag og hvor du skal lete etter dine slektninger.

Her er noen konkrete råd for deg som aldri har drevet med slektforskning:

1.. Benytte julen til å snakke med de eldste i familien din
Bruk gjerne smarttelefonen og ta opp intervjuene..

2.Finn ut hvem som er på bilder i de gamle albumer som finnes i barndsomshjemmet.

4.Vær kildekritisk og etterrettelig

5. Systematisere kildene dine fra første stund og skriv det ned enten i et slektsprogram eller via drop box i skyen.

6. Lær mer om slektsforskning sammen med andre
Finn ut om det er flere i din familie som synes det er moro å lete opp slektninger. Har dere boka «Tid for slekt» foran dere så har dere en fantastisk start på en ny hobby..

Her kan du bestille Tid for slekt: BESTILL HER
ADVARSEL: Slektforskning er så moro at du kan fort bli hekta!