Alle innlegg av Nina

Nina Hanssen er en journalist, foredragsholder og erfaren møte- og debattleder opprinnelig fra Trøndelag. Hun er allsidig og har skrevet 5 bøker om blant annet positiv psykologi, pusteteknikker, politikk, slektsforskning og løpeteknikker. Hun er en populær foredragsholder og har også stand up show sammen med Vigdis Jordal.

Slik blir du kvitt skrivesperre!

Jeg vet ikke med deg, men det skjer stadig vekk med meg. Det nærmer seg deadline på en artikkel, bok, en presentasjon eller andre dokumenter som skal leveres. Så kommer den snikende og okkuperer hele kroppen slik at jeg begynner å prokrastinere. Nemlig å gjøre alle andre ting enn det jeg må. I helga fikk jeg besøk av den igjen.
– Heisann, mitt navn er skrivesperre!

IMG_1169 (3)
Grrrrr!
Den berømte skrivesperra, som alle oss som lever av å skrive frykter, kommer alltid ubeleilig da det skjer alltid når tiden før deadline er knapp og oppgavene har hopet seg opp. Typisk!

Ring en venn
Så starter jeg med det jeg alltid gjør når den har tatt plass i kroppen min. Enten så ringer jeg venninner og spør om tips eller så finner jeg på andre ting å gjøre. Som å gå på kino, lese en bok eller gå på trening. For det eneste som hjelper meg er å gjøre en annen aktivitet som ikke innebærer skriving. På fredag hadde jeg en lang liste over ting som MÅTTE skrives så jeg avlyste alle sosiale treff i helga og nærmest låste meg inne. Men idet fredagskvelden utviklet seg kjente jeg at jeg allerede hadde fått besøk. Skrivesperra hadde lurt seg inn i hode slik at fingrene nekter å danse i takt på tastaturet med det som hastet, nemlig boka som jeg har jobbet med i et par år og som mangler avslutningen. Det er et bokprosjekt jeg har snakket mye om til venner og bekjente og nå gjenstår bare avslutningen. Men det er alltid avslutningen og siste del av et bokprosjekt som er vanskeligst.

Jeg har allerede skrevet og utgitt seks bøker, men mine nærmeste vet hvor vondt de siste ukene av prosjektene har vært. For det er nemlig i dette øyeblikk at jeg alltid rammes. Skrivesperren bare kommer og legger seg som en klam arm om meg og jeg klarer ikke å fullføre.
Akkurat der er jeg nå. Slik har jeg hatt det hele helga og nå som søndagen ebber ut gjør det ekstra vondt. Jeg sitter her med dårlig samvittighet både ovenfor meg selv, familien og de venninnene som har spurt om vi skulle møtes i helga. Men innimellom så er forfatterskap både vondt og vanskelig. Det vet alle skrivende mennesker. Vi vet også at det eneste som egentlig hjelper er enten å disiplinere seg å skrive og skrive selv om det ikke gir mening (slik jeg gjør akkurat nå) eller å gjøre noe som inspirerer oss.
Så i helga har jeg lest to bøker og sett en kinofilm. Ettersom jeg om kort tid skal besøke Nigeria for første gang så har jeg valgt bøker skrevet av nigerianske Chimamanda Ngozi Adichie. Når man leser så nydelige bøker som Americanah og En halv gul sol, så er det lett å komme i en deilig flow.

chimaTiden står stille og man bare nyter å være et helt annet sted selv om man er hjemme i huset sitt. Og jaggu meg ringer et par nigerianske venner som ønsker å fortelle meg mer om sine hjemland og forberede meg mentalt på hva som møter meg.
Nå gleder jeg meg veldig og er sulten på mer litteratur ettersom reisen nærmer seg. Men det finnes ikke så mye i norske bokhandlere. Så om noen av de som leser denne bloggen og har en av disse bøkene hjemme så vil jeg svært gjerne låne.
Ønskelista på bøker av nigerianske forfattere er lang og jeg kjenner at jeg er så sulten på mer. Jeg elsker å fordype meg i et land og den kultur før jeg besøker landet for første gang. Denne flukten fra skrivingen er egentlig ganske givende selv om jeg innerst inne vet at det også handler om å prokrastinere.
Bokprosjektet får vente litt ettersom jeg mentalt allerede har reist til Afrika.
Nå leter jeg etter mer.

Blant annet:
Chinua Achebe: Anthills of the Savannah,
Chinua Achebe: A Man of the People
Helon Habila: Oil on Water
Ole Soyinka: You must set forth at Dawn
Men er også interessert i faglitteratur om Nigeria så har disse på ønskelisten:
John Campbell: Nigeria. Dancing on the brink
Richard Bourne: Nigeria. A new history of a turbulent century
Ross Thomas: The Seersucker Whipsaw
William Boyd: A good man in Africa

Så mens jeg venter på at skrivesperra skal forlate kroppen slik at jeg får fullført prosjektet, så er jeg veldig glad om noen av dere kan fortelle meg hvor jeg finner disse bøkene.

ninadram
Jeg har også i helga sett en del filmer og intervjuer om Nigeria for å lære mest mulig mens jeg prokrastinerer. Her trenger jeg også flere tips om Nigerianske filmskapere eller bra Nollywood-filmer.

Disiplin gjør deg kreativ

For jeg vet at jeg snart kommer ut av skrivesperra. Akkurat nå mens jeg skriver dette så er den faktisk i ferd med å slippe. Det er godt ettersom det er en ny skrivedag i morgen. For å disiplinere meg og være klar for å komme meg igjennom skriveutfordringene pleier jeg å sette opp en prioriteringsliste. Akkurat nå står det 6 skrivejobber på lista mi. Jeg hadde håpet å komme igjennom et par i helga men nå har jeg bestemt meg for at jeg skal blogge om skrivesperre i stedet. Innimellom så spiser jeg sjokolade når jeg trenger akutt inspirasjon eller lager meg en kanne med kaffe. Sitter jeg lenge nok hender det at det løsner og ordene flyter ut. Men i helga har det liksom ikke løsnet så mange ganger. Men da jeg så kinoen om Utøya 22.juli 2011 i går kom ordene på rad og rekke uten at hjernen prøvde å stoppe meg. Jeg var så full av følelser som jeg måtte få ut og i tillegg så hadde jeg og min venninne spiste så mye godteri at jeg nok også hadde fått sukkerkick. Men da jeg våknet i dag så var skrivegleden borte igjen. Søkk borte.
Jeg startet derfor dagen med en kanne kaffe og med mine favorittlåter på spotify. Men tilslutt la jeg bort skrivejobben og begynte i stedet å forberede et foredrag da det handler mer om å lese seg opp enn å skrive. Jeg fikk også hjelp fra venner til å lese igjennom og komme med innspill så det gav meg en skikkelig godfølelse. Det hjelper å fullføre noen prosjekter på den lange listen. Så nå er det bare 5 igjen på listen.

Solnedgang gir skrivelyst?

Så da solen gikk ned i kveld så tenkte jeg at NÅ kommer sikkert skriveflowen til meg. Så da sitter jeg her og venter og tenker at jeg blir skikkelig glad for at DU faktisk har lest så langt. Tusen takk for at du holder ut med meg. Jeg vet av tidligere erfaring med skrivesperre (ja det skjer ganske ofte med meg) at det pleier å løsne etter midnatt. Jeg vet selv at jeg skriver best mellom 0:00-02:00. Det er da jeg også er mest kreativ. Så da er det bare å vente spent på hva som vil skje videre. For meg nå er den beste kuren mot skrivesperre det å lese andres bøker. Det er et hav av gode forfattere der ute som skriver nydelig litteratur. Jeg har allerede mange bøker i hyllene her og seks av dem har jeg skrevet selv.

Fødsel på gang

Jeg vet allerede nå at en ny bok vil bli født av undertegnede før sommeren 2018 og at det blir noe helt annet enn det jeg har skrevet før. Men da må jeg bare vente på at denne skrivesperren slipper kroppen min. Jeg vet jo at dette er noe som de fleste av oss har innimellom og som går over. Akkurat som en liten forkjølelse. Så enn så lenge:
Les, nyt og lev livet! God søndag!

IMG_5214

Ikke la Trump skremme deg. Nyt New York!

IMG_4061Etter å ha hørt den avtroppende president Barack Obamas avslutningstale og den bisarre pressekonferansen til Donald Trump i kveld er det fristende å kommentere den himmelrike forskjellen på de to politikerne. Men det lar jeg være. _DSC9557
Jeg har heller lyst til å dele noen positive erfaringer jeg har hatt under mine fire amerika-reiser de siste månedene. Særlig ønsker jeg å dele erfaringer og tips fra juleferien vår i New York, byen som aldri sover.
Av alle byer i verden er dette min favoritt og derfor var det naturlig for meg å velge nettopp denne byen da jeg skulle feire 50 år sammen med familie og venner nylig. Her er det ting å se og gjøre for alle generasjoner og det er faktisk ekstra hyggelig i byen ved juletider.

Utfordringen for de fleste av oss er at hotellene skrur opp prisene i slike høytider. Men da er faktisk AirBnB et godt alternativ. Vi booket en romslig 2-roms leilighet i Sør-Harlem bare noen meter fra Subway som fungerte perfekt for oss som familie på 4. airbnn

Vi hadde kontakt med vår vertinne under hele turen og manglet ingenting. Ettersom vi var i New York i 12 netter, så bestilte vi likegodt ukekort på undergrunnen slik at vi slapp å ta taxi. Det tar litt tid å sette seg inn i hvordan man finner fram, men for oss fungerte dette supert samtidig som at man da også får et lite innblikk i hvordan New Yorkerne lever. Et tips er å laste ned appen New York Subway Map som hele tiden holder deg oppdatert om rutetider.
Ps. Du må regne med å møte mange storbyorginaler når du reiser kollektivt som vil fortelle deg utrolige historier fra sine liv. Det er dessverre fortsatt en del som ikke har gode hensikter og det greit å unngå konfrontasjoner eller diskutere med berusede folk.
Men for oss gav ukekortet oss frihet til å reise dit vi ville og komme oss helt hjem til døra i Harlem.

Så hva kan man finne på i New York? Her har du alle muligheter til å finne aktiviteter som gir deg ekstra kick. Vårt første stopp i juleferien var å se det flotte juletreet og det berømte lysshowet ved Rockefeller center. Og da var det også ganske moro å teste ut skøyteisen som vi har sett i mange amerikanske filmer der. Selv om det endte med litt knall og fall for undertegnede var det en pirrende opplevelse og også veldig hyggelig da man ofte kommer i kontakt med folk.

Uansett om du skal på romantisk storbyferie med kjæresten, besøke byen på jobb eller med familien, så vil jeg anbefale at du tar turen til stedet til ground zero der tvillingtårnene en gang sto og tar heisen opp til tårnet one world observatory ( https://oneworldobservatory.com/) på en klar dag eller kveld. Du vil helt klart få en WOW-opplevelse av utsikten som møter deg. Det mest populære tidspunktet er ved solnedgang og om du ikke er glad i å stå i kø, så kan du betale litt ekstra for å komme inn på et spesielt tidspunkt. Reisen starter allerede i heisen da du får en utrolig spennende reise i New Yorks historie.

Ettersom vi alle er glad i å se filmer, så benyttet vi også anledningen å se to kinofilmer sammen.
Hvis du har tid til bare et museumsbesøk vil jeg anbefale Moma som har utrolig samling av kjente malerier. Den permanente utstillingen gjorde inntrykk på hele vår familie. https://www.moma.org/

Er værgudene med deg når du besøker byen, så er en gåtur i Central park et must da dette er en herlig grønn oase midt i storbyjungelen som gir deg ro i sjelen. Har du med joggesko, er dette et utrolig flott treningsrom som er hyggelig å dele med andre. Hvis du er interessert i spesielle klær, ting eller har lyst til å spise hummer slik New Yorkerne gjør, så anbefaler jeg at du legger turen til Chelsea Marked: http://www.chelseamarket.com/
Flere har spurte meg om hva som er bra steder for mat i New York. Her er det muligheter for enhver gane og det er egentlig et spørsmål om hva du selv foretrekker.

Et sunt og godt australsk alternativ for lunsj er populære Two Hands Restaurant & Bar som ligger i byedelen TriBeCa. Lenke til Two hands

Hvis du ønsker en relativt billig alternativ er Ruby Tuesday på Times Square et godt alternativ. https://www.balldrop.com/new-years-eve-ruby-tuesday
Vi spiste lunsj her på nyttårsaften, men holdt oss unna folkemengden på kveldstid og valgte i stedet å feire nyttår med folk på Harlem taverna som var gangeavstand fra oss.

Flere ganger spiste vi frokost rett over veien for oss på http://amyruths.com/ som er kjent for sin vaffel med kylling og er veldig populære.
To søndager valgte vi gospel brunsj på http://sylviasrestaurant.com/ i Harlem som er en opplevelse for de som liker sang og musikk sammen med sørstatsmat.

sylvia
Er du på jakt etter en spesiell sjømatrestaurant som serverer blåskjell vil jeg anbefale les mer om restauranten her som har to restauranter på Manhatten.

Er du nysgjerrig på Brooklyn, så vil jeg selvsagt anbefale restauranten jeg feiret min 50-årsdag på, Delawere & Hudson Lenke til Delaware & Hudson som har ekstremt smakfull amerikansk mat. hudson
Er du på jakt etter en spesielt romantisk restaurant for lunsj eller middag så vil jeg anbefale la lalanterna caffe : her er romantisk cafe/restauranti Greenwich village der vi også var en kveld.
De 13 dagene vi tilbrakte i New York gikk så fort og vi var alle fulle av opplevelser, god mat og hyggelige minner fra samtaler med hyggelige amerikanere.
Så om du fortsatt drømmer om å besøke New York, men er skremt av Donald Trumps ord, så drit i det og bestill turen likevel. For her det noe å gjøre for både store og små. Du vil ikke angre!

Ps. Hvis du trenger en guide for en liten eller stor gruppe, så er det bare å ta kontakt med undertegnede Nina@flowcom.no

gladpårally
I LOVE NEW YORK! .. og skal snart tilbake.

Det viktigste i livet ditt er andre mennesker!

– visdomsord fra en dame på nesten 50 år
otherpeoplematter
Julen er en fin tid til å reflektere hvordan vi lever livene våre og hva som betyr mest for oss. Julen er også høytid for følelsene vår. Selv har jeg både ledd og grått i juleferien, men vet i alle fall hva som betyr mest for meg.
I en verden preget av økonomisk krise og trange tider trenger vi alle inspirasjon og optimisme. Det gjør også jeg.
Samlivsbrudd er tøffe greier uansett hvordan forholdet ender og det påvirker mange flere enn de det gjelder. Men da gjelder det å holde fokus på det viktigste i livet, nemlig de nære relasjonene i livene vår. For meg er dette barna mine, mine eksmenn og mine venner.
2016 har vært et utfordrende år med krystallsyke i nesten 10 måneder og i høst sto jeg uten fast adresse.
Dette vil kanskje for mange høres helt grusomt ut, men for meg ble det en fantastisk høst. Siden 2010 har jeg nemlig jobbet med positiv psykologi og vet hva som gjør oss lykkelig i livet.
Det er ikke store perfekte hjem, masse statussymbol og store biler. Det er andre mennesker som betyr noe for oss. Dette lærte jeg av den nå døde psykologen Christopher Peterson. For det handler ikke om egen lykke, men lykken du opplever sammen med andre mennesker. Og det har jeg opplevd mye i år. Jeg tok med de to minste barna til USA i vinterferien der amerikanske venner åpnet døren for oss, så dro jeg med alle tre barna til Kenya der vi også fikk fantastisk eventyrreise med mange gode fellesopplevelser. I høstferien reiste vi alle sammen til Trøndelag og tilbrakte kvalitetstid med bestemor.
For jeg har investert mye tid og penger på fellesopplevelser med barna i år. Fordi de betyr mest for meg i livet.
Og gode venner har investert tid og åpnet døren til sine hjem for meg og mine ekser har alltid stilt opp så jeg slapp å bekymre meg for barna.
Jeg er takknemlig for alle mine eksmenn i livet og også takknemlig for alle nye venner jeg har fått i løpet av året. I tillegg til at jeg har fått et enda nærmere forhold til mine venninner. For når man overnatter hos venner over tid så kommer man mye tettere på hvordan andre mennesker lever sine liv i hverdagen. Jeg er evig takknemlig for å ha gode venner i livet som har gitt meg mange positive opplevelser i høst. Noen av dere har til og med inkludert meg inn i storfamilien så jeg føler meg enda rikere.
Dette skriver jeg ned i en takknemlighetsdagbok.
finedamer
Så når jeg nå på Gardermoen skal oppsummere året 2016 så har jeg ekstremt mye og mange å være takknemlig for. Og mange av dere vil jeg snart møte igjen. For samtidig som jeg har flyttet rundt i høst, så har jeg drømt om å ta med barna til New York og feire min 50-årsdag der i januar.
For uansett hva som har skjedd i livet mitt har jeg alltid hatt optimismen, lidenskapen og viljen til å multiplisere ting og drømme stort.
Jeg er nemlig overbevist om at en optimistisk tilnærming kan forandre verden, også i møte med vanskeligheter og kriser, og jeg mener hver og en av oss kan gjøre en forandring gjennom måten vi forholder oss på i våre relasjoner, på jobb, i samfunnet og i verden. Kynikere er effektive og insisterer på hvor flinke og intelligente de er. Og på kort tid kan de slukke all den lidenskapen og det håpet som brenner i andre mennesker. Andre sier de er realister, men jeg mener realister er pessimister som ikke vil innrømme det.
Så derfor har jeg valgt å være optimist.
I dag setter jeg meg derfor på flyet til New York sammen med mine barn. Vi skal nemlig tilbringe resten av juleferien der og avslutter med en bursdagsfeiring før vi reiser hjem og flytter inn i et nytt hjem.

Jeg vet ikke mye om hvordan oppholdet i USA vil bli, men jeg vet at så lenge jeg er sammen med mine nærmeste så spiller det ikke noen rolle hvor vi er i verden. For det er nettopp andre mennesker som betyr mest i livet. Det viktigste for vårt velvære er å tilbringe tid med mennesker du bryr deg om, og som bryr seg om deg. Håper du fortsatt har en fin romjul. ninaglad49

Min venn Leo Bormans tips som kan gjøre deg litt mer lykkelig:

1. Aksepter det du har
Forskning viser at lykkelige mennesker har beskjedne nivåer av forventning og forhåpninger – de ønsker det de kan få – mens ulykkelige mennesker aldri synes å få det de ønsker.
Lykkelige mennesker vet også hvordan en skal unngå skuffelser og hvordan generere hyggelige overraskelser. Dette er fordi de strever etter realistiske mål og er fornøyd med det de har, hevder forskning.

2. Lik det du gjør

Lykkelige mennesker gjør det de liker og liker det de gjør. Og de gjør det ikke for penger eller ære. Det er ingen grunn til å bli værende i en jobb du hater, omringet av uvennlige kollegaer bare fordi lønna er god.

3. Lev i nuet

Ikke dvel ved fortiden og bruk energi på det som gikk galt eller feilet før. Lykkelige mennesker lever i nuet, de bekymrer seg ikke for alt som ikke har skjedd ennå.

4. Velg å være lykkelig
Ikke være redd for å ta et steg tilbake og evaluer dine mål. Se for deg livet som en historie du kan redigere mens du lever det. En fleksibel holdning krever positive tanker og et åpent sinn – du må aktivt velge å være lykkelig i hverdagen.

5. Styrk relasjoner
Vi blir lykkelige i samvær med andre mennesker. Andre kan gjøre deg lykkelige, og det betyr at du gjør noen andre lykkelige også. Vern om mennesker som er viktig for deg.

6. Vær akti
v
Hvis du ønsker å bli mer lykkelig, bli mer sosial og si ja til invitasjoner til sosiale aktiviteter. Den beste måten å være glad er i selskap med andre. Aktive, sosiale mennesker er de sunneste og lykkeligste.

7. Ikke sammenlign deg med andre

Ambisjoner er sunt og gjør folk glade, mens misunnelse gjør folk ulykkelige, sier professor Claudia Senik ved Paris-Sorbonne Universitetet. Fokuser på dine mål og drømmer – så kan du virkelig nyte ambisjonene og prestasjonene dine.
8. Vær deg selv

Ikke bekymre deg for hva andre tenker om deg. Lykkelige mennesker er spontane, naturlige og ekte, de sier hva de tenker og føler, og er ikke bekymret for hva andre tenker om dem.
9. Slutt å bekymre deg

kke ta alt så alvorlig, heller ikke deg selv. Glade mennesker bekymrer seg lite og de innser at 90 prosent av bekymringene uansett ikke går i oppfyllelse.
10. Bli mer organisert

Lykkelige mennesker planlegger og organiserer livet og hverdagen, de har mål og en mening. Du kan bare få det du virkelig ønsker deg hvis du vet hva det er du vil.
11. Tenk positivt

Å holde vonde tanker og følelser inne fører til psykisk stress og fysisk ubehag. Lykkelige mennesker får følelsene ut og blir ferdig med det. Jobb med å se den lyse siden av livet – tenk optimistisk! Optimisme er sinnets naturlige selvforsvar mot depresjon.
12. Sett pris på lykke

Du kan lære deg å bli lykkelig, men det som virkelig gjelder er å finne en mening og et formål med livet. Det fører til glede. De lykkeligste menneskene setter pris på og innser at å være glad øker livsgleden – glade mennesker lever også lenger.

GOD ROMJUL TIL DEG OG DINE!

Derfor er slektforskning spennende for deg!

jegogkare

Slektsforskning er blitt en populær hobby. Hva er det som trigger oss til å begynne med dette?

Familier i dag er sammensatt og mange av oss skal feire jul med mine, dine eller andres barn, men røttene og slekten ligger jo fast.
Tusen takk til alle som har kommentert på sosiale medier etter at jeg og tidligere statsminister Kåre Willoch var på God Morgen Norge i TV2 i går.
Det var utrolig moro å få lov til å prate litt om den nye boka som jeg har gitt ut sammen med Mette Gunnari, Kåre Forbord og Torill Johnsen på Aurora forlag.

Mange av oss lever hektiske liv og kanskje usikker på fremtiden?

Jeg tror at årsaken til at flere tusen nordmenn, ja faktisk over 10.000 ønsker å finne ut mer om sine egne røtter er at de ønsker å forstå mer om hvorfor ting har blitt som de er.
For egen del startet det med at jeg ville gi min mor en annerledes 80-årsgave, et slektstre. Jeg begynte å jakte på morsslekta fra Trøndelag og plutselig ble alle bildene på veggen hjemme i barndomshjemmet i Hommelvika spennende.

Jeg begynte å spørre mamma, som i dag er 92 år, om hvem de var og hvordan de var. For slektsforskning handler om mer enn navn, datoer og sted. Det er så spennende å høre henne fortelle fra krigens dager og hvordan det var å være ungdom. I høst tok jeg med henne og mine tre sønner på kino og så «Kongens Nei». Det fikk fart på praten om krigen.
I de siste 10 årene har jeg skrevet ned en del om hva mamma har fortalt meg og jeg er heldig som har en aktiv og flott mamma som husker mye. Fortsatt etter 12 år dukker det opp nye historier i min mamma og pappas slekt som overrasker meg.

Vi har jo i boka Tid for Slekt med tre svært kjente mennesker Kåre Willoch, Torvald Stoltenberg og Unni Lindell som deler sine slektshistorier med leserne. Men som jeg prøve å få fram på TV i går så trenger man ikke hete Kåre Willoch for å finne spennende ting i slekta.

Alle har vi jo egentlig en spennende familiehistorie som ligger der og venter på oss. Det som har med familie rører oss. På godt og vondt. Men er man nysgjerrig og åpen så kan jeg love at dette er en spennende reise i eget liv. Med internett er jo slektsforskning noe man kan gjøre fra sofaen i stua. Jeg mener den kunnskapen om våre familier, vår fortid gir oss verdifull innsikt i vår egen identitet om hvem vi er og setter livene våre inn i et større perspektiv.
Slektsforskning er jo ikke bare en hobby men en viktig del av det generellle kulturminnevernet og lokalhistorien.
Vår oppfordring er at du bruker julen til å snakke med de eldste i familien for å starte på jakten på din egen familiehistorie. Snakk med gjenlevende slektninger, folk som kjenner eller kjente dine forfedre.
Bruk gjerne smarttelefonen og ta opp intervjuene!

Som jeg også sa på TV2 i går: Kirkebøker, folketellinger, bygdebøker og andre skriftlige kilder vil være der for alltid, men kunnskapen og historiene til de eldste i familien forsvinner. Så hvorfor ikke starte allerede i juleferien og finne ut hvem som er på bilder i de gamle albumer som finnes i barnsomshjemmet.
Få navna til folkene, årstall og hvor bilde er tatt. Hvis det er tatt i en spesiell anledning så spør også om det. Få fram detaljene..
Når du har samlet inn nok opplysninger om slektninger så kan du begynne de spennende søkene fra sofakroken. Start med å lete opp kirkebøkene som inneholder fødsel, dåp, konfirmasjon og død. Det var presten som skrev de såkalte ministerialbok og klokker førte en «BACK UP» i klokkerboka. Alt dette kan du finne på www.Digitalarkivet.no som er arkivverkets webportal for slektshistoriske kilder på nettet.
En annen ting jeg prøvde å få frem på Tv2 i går var at akkurat som i journalistikken er kildekritikk viktig i slektsforskning.
Selv årstall, datoer som presten har skrevet ned i kirkeboka, kan være feil, sjekk derfor kildene opp mot for eksempel folketellingene og gravsteinene på kirkegården om det er sammenfall i dato, årstall for fødsel, død. Den folketellingen er fra 1910 og med dagens lovverk vil den neste bli tilgjengelig i 2020. Det er sånn at i Norge har vi strenge personvernregler som gjør at mye informasjoner sperret for innsyn. Altså det som kaller klausulert. Dette kan du lese mer om på www.arkivverket.no.

TID for slekt er en liten lettlest bok som gir deg praktiske råd og tips om hvordan du skal komme i dag og hvor du skal lete etter dine slektninger.

Her er noen konkrete råd for deg som aldri har drevet med slektforskning:

1.. Benytte julen til å snakke med de eldste i familien din
Bruk gjerne smarttelefonen og ta opp intervjuene..

2.Finn ut hvem som er på bilder i de gamle albumer som finnes i barndsomshjemmet.

4.Vær kildekritisk og etterrettelig

5. Systematisere kildene dine fra første stund og skriv det ned enten i et slektsprogram eller via drop box i skyen.

6. Lær mer om slektsforskning sammen med andre
Finn ut om det er flere i din familie som synes det er moro å lete opp slektninger. Har dere boka «Tid for slekt» foran dere så har dere en fantastisk start på en ny hobby..

Her kan du bestille Tid for slekt: BESTILL HER
ADVARSEL: Slektforskning er så moro at du kan fort bli hekta!

Slik ble jeg kvitt krystallsyken!

Mine nærmeste vet at jeg hver eneste dag siden januar 2016 har slitt med svimmelhet på kveldstid. Diagnosen fikk jeg først på Ahus nå i oktober. En lege og en sykepleier behandlet meg for krystallsyken samme dag.
img_9986

En venninne som selv har slitt med Krystallsyken har lenge spurt meg om å skrive litt om mine erfaringer med dette. Jeg vet ikke om behandlingen jeg fikk kan hjelpe alle med krytallsyke, men her er i alle fall min historie.

Akutt svimmelhet

Svimmelheten kom som lyn fra klar himmel. Det starta en kveld i januar like etter 49-årsdagen min. Jeg skulle legge meg ned og la hode bakover på puta.
Jeg ble plutselig akutt svimmel, tok tak i sengegavlen og vekket samboeren. Noe var galt i hode og hele rommet surret rundt. Det var nesten som å være på danskebåten i full storm.

Jeg ble grepet av panikk og kjente angsten bite seg fast. Jeg ble redd og klamra meg til samboer og prøvde å puste rolig mens rommet var i bevegelse. Så var det plutselig over. Jeg prøvde å legge meg sakte ned igjen og lå våken en stund. Da jeg senere på natta skulle på toalettet, kjente jeg meg veldig ustødig og svimmelheten tilbake og jeg måtte holde meg fast i veggen mens jeg gikk. Hva i all verden hadde skjedd?

Dagen etter oppsøkte jeg fastlegen min for å finne ut hva dette var. Hun tok noen blodprøve og trodde først at jeg manglet jern og skrev ut resept på jerntilskudd. For sikkerhets skyld ville hun også at jeg skulle ta en MR av nakken for hun tenkte kanskje at svimmelheten kom fra tidligere nakkeskader.

En venninne ble med på MR og holdt meg i hånden hele tiden fordi hun visste at jeg var redd. Jeg fikk påvist masse slitasjeskader i nakken og tenkte da en kiropraktor kunne fikse dette. Jeg spiste jern, trente litt og fikk mange behandlinger hos kiropraktor. Men svimmelheten fortsatte å smyge seg inn på kveldstid når jeg la meg ned på sengen.
Det gikk uker og måneder og jeg prøvde å leve normalt men kjente at jeg var urolig og bekymret for egen helse.
Også under flyturer kom panikkangsten igjen.

Heldigvis har jeg gjennom arbeidet med boka Pusten lært gode pusteteknikker som hjalp mot angsten som prøvde å ta over mitt liv. Det ble et negativt tankekjør om egen kropp og helse som jeg ikke hadde lyst til å dele med mange. Men mine nærmeste venninner lyttet villig og forsto at jeg hadde det vondt.
Hvor kom svimmelheten fra? Er det noe alvorlig? Hvordan skal det gå med barna mine hvis mor er syk?

Jeg hadde en god dialog med sjefen min på jobben og holdt også mine nærmeste informert, men hadde ikke lyst til å fortelle om min svimmelhet til mange selv om det plaget meg.

Svimmelheten fikk meg til å reflektere over livet og hva som var viktig i livet. Jeg logget av Facebook og andre sosiale medier i to ulike perioder for å fokusere litt på egen fysisk og mentale helse.

Jeg bestemte meg også for å reise mer sammen med mine sønner. I vinterferien reiste vi sammen til USA, i sommer var vi i Kenya sammen og nå er det like før vi skal på et nytt eventyr sammen.
Jeg prøvde å leve normalt men uansett hvor jeg var i verden var jeg svimmel hver eneste kveld. Jeg lærte meg etter hvert å leve med svimmelheten, men klarte aldri å la være og bekymre meg for framtiden.
Også min egen mor begynte å bekymre seg da jeg skulle inn for å ta MR på hode. Jeg hadde ikke lyst at noen andre skulle bekymre seg men kjente meg sårbar og gråt ofte alene fordi jeg var redd. 14-åringen min Daniel trøstet meg med at de helt sikkert ikke ville finne noe inni hode mitt.
Barna mine betyr alt for meg så da jeg fikk fastslått at det ikke var noe unormalt i hode, så pustet jeg letta ut selv om nettene var fortsatt en utfordring.

I september fikk jeg time til øre, nese og halsspesialist på sykehuset i Lørenskog. Da var jeg egentlig litt i ferd med å tenke at svimmelheten var kommet for å bli.

Den unge kvinnelige legen smilte bredt til meg da jeg kom inn.
Jeg tror jeg vet hva som feiler deg, sa hun.
Vet du?
Ja, og det er ikke noe alvorlig, sa hun.
Jeg kjente at hun lettet på trykket som jeg hadde kjent på så lenge. I hele ni måneder hadde jeg gått rundt og vært svimmel og redd. Legen lyttet, nikket og smilte enda bredere da jeg fortalte om symptomene. Nå er jeg nesten helt sikker. Så nå skal vi ta en test på deg, sa hun og sykepleieren kom inn i rommet med en maskin.

Jeg fikk på meg enslags maske over øynene og de spurte meg om å legge meg brått bakover på benken. Jeg forberedte dem på at jeg helt sikkert kom til å bli veldig svimmel. Ja nettopp, det er derfor du skal gjøre det. Vi skal fremprovosere den svimmelheten som plager deg, sa hun. Så svingte de meg raskt bakover.
Alt gikk rundt for meg. Jeg så legen i det fjerne foran meg.
Akkurat. Nå er du svimmel, ikke sant?
Jeg sa ja mens jeg holdt meg fast i sykepleieren der jeg lå på benken.
– Du har løse krystaller i det høyre øret, sa hun.
– Hæ? Krystaller?

Legen sa jeg hadde krystallsyken eller BPPV: Benign paroksysmal posisjonsvertigo som det heter på fagspråket som skyldes forandringer i balanseorganet i innerøret. Hun sa at dette ikke er farlig, men kan være svært ubehagelig og at mange kvinner rammes av dette.

Hun peker på en illustrasjon av et øre og forklarer meg at balanseorganet sitter i labyrinten i det indre øret og at det er her man finner såkalte otolitter som er ørsmå «steiner» eller kalsiumkarbonatkrystaller som sitter festet til en membran. Hvis disse krystallene løsning og flytter på seg så vil de irritere balanseorganet når vi beveger på hodet. Legen ville nå prøve å få steinene til å flytte seg tilbake dit de skal være.

Epleys manøver
Behandlingen kalles Epleys manøver og hun viser meg først en video av det de skal gjøre for å behandle meg. Jeg skal sitte på undersøkelsesbenken med hodet vridd til den ene siden. Deretter legges jeg raskt ned med hodet utenfor benken. Sykepleieren lover å holde på hode mitt og så skal etter et halvt minutt vri hodet til motsatt side. Etter et nytt halvminutt skal jeg selv rulle over på siden mens hodet fortsatt er vridd og hodet vil da være vendt mot gulvet.
Legen og sykepleieren gjør dette to ganger med meg. Så er plutselig all smerte, frykt og svimmelhet over.
Var det så enkelt? Hvorfor har ikke noen gjort dette med meg før?
Legen smiler og er glad for at jeg føler meg bedre og gir meg en brosjyre om noen øvelser jeg kan gjøre hjemme i en uke. Jeg kjenner meg så glad. Etter ni måneder med svimmelhet er jeg endelig fri.

Mange har i ettertid spurt meg om denne metoden men da vil jeg at dere som plages oppsøker noen profesjonelle som kan behandle krystallsyken. Det er jo viktig den som skal kjøre det kjenner metoden og har kunnskapene som trengs for å stille riktig diagnose.
Ahus har i alle fall skikkelig god fagekspertise og jeg har også sett flere behandlere som utfører denne metoden. Her er historien filmet om en annen som hadde krystallsyken og fikk samme behandling som meg til inspirasjon for deg som vil vite noe mer : se behandling av krystallsyken her
ninadram

Jeg er nå utrolig takknemlig for at den kvinnelige legen på AHUS stilte diagnosen og behandlet meg. Så nå kan jeg fortsette planleggingen av min 50-årsdag til neste år. Da skal jeg feire livet!
For dere som vil ha kontakt med behandlerne mine, så bare send meg epost: Nina@flowcom.no

Ha en fin helg, folkens!

Carpe f…..Diem, folkens!

Føttene mine verker. Hode protesterer vilt, hjertet banker raskt og heller ikke resten av kroppen min ville stå opp av senga. Siste natt i Washington på selve valgdagen ble et mareritt av en annen verden.
fullsizerender
så da vekkeklokka ringte i morges hadde jeg mest lyst til å sove videre da jeg våknet, men klarte ikke å la være å skru på CNN. Der ble det bekreftet. Det dramatiske valget i USA over. Den 20. januar 2017 blir den konservative frittalende businessmannen Donald Trump president. Jeg satt med tårer i øynene da telefonen ringte og bare stirret i lufta.
.tohvitehus
– Hei, det er Kåre Willoch. Vi har snakket sammen flere ganger tidligere. Hvordan har du det i dag?
– Jeg har det vondt, repliserer jeg.
– Selv synes jeg dette er meget meget trist, sa han.
– Ja det synes jeg også. Jeg har ikke flere ord, hvisket jeg tilbake til den tidligere norske statsministeren.
– Merket dere på stemningen at dette var i ferd med å skje?
– Vi var på Donald Trumps rally og møtte hans ihuga fans, men at han skulle vinne i natt klarte hverken vi nordmennene, mediene her eller meningsmålingsekspertene å gjette. Jeg er i sjokk, hører jeg meg selv si.
– Ja. Dette er ille for Amerika, men også for hele verden, sier Willoch.
– Enig, sier jeg.

Da jeg la på røret kjente jeg en kvalmende fornemmelse. Ikke bare hadde den mest kvalifiserte presidentkandidaten Hillary Clinton tapt og Donald Trump vunnet i løpet av natten. Men jeg hadde nå også vært enig med den tidligere Høyre-toppen Kåre Willoch hele tre ganger.
I ungdomstiden da jeg var aktiv i Arbeiderpartiets ungdomsforbund AUF var Kåre Willoch vår erkefiende. På AUF-leire på Utøya pleide vi å sitte rundt bålet og dikte opp sanger om Willoch og jeg trodde aldri at jeg noensinne skulle bli enig med han om politiske saker.
Men i morges hadde vi altså den mest vennskapelige samtalen noen sinne og vi var enige om det meste. Og begge var bekymret for framtiden for Amerika.
Utenfor vinduet mitt pøsregnet det og da jeg satte foten på det kalde gulvet gikk det kaldt nedover ryggen på meg. Hva vil dette valget bety for vanlige folk i dette landet? Hvordan blir egentlig Donald Trumps utenrikspolitikk? Hvem vil han velge som hans nære medarbeidere?

Jeg er et nysgjerrig menneske og nå holdt hode mitt på å sprenges av ubesvarte spørsmål. Nå begynner også sms-ene fra folk i Norge å strømme på. Også på Facebook-veggen min lå det flere hundre kommentarer. Jeg kjente at jeg ikke hadde noen ord å by på. Jeg hadde trodd og håpet på at landet skulle få sin første kvinnelige demokratiske president, men i dag virket glasstaket tykkere enn noensinne. Jeg sjekket på nettet men fant ikke noen sted at Hillary Clinton hadde kommentert resultatet i natt.

Kanskje hadde hun, som meg, bare dratt hjem fra valgvaken tidlig for å sove?
Selv hadde jeg vært med på valgvake hos den norske ambassaden i Washington og deretter på den nasjonale presseklubben, men mistet all glød da Trump seier var et faktum. Jeg ville bare hjem til hotellrommet og sove. Nå følte jeg meg bare kald og alene. På tide å stå opp. Jeg trengte en kopp sterk kaffe og ikke minst en klem fra en venn. Valgresultatet kan vi ikke gjøre noe med. Nå må vi stå sammen. Jeg har sagt til Donald Trump at jeg gjerne vil samarbeide, sa Hillary Clinton i sin tale på morgenkvisten til sine nærmeste medarbeidere og frivillige som har stått på i hele valgkampen. Hun bad om unnskyld for at de ikke vant men bad samtidig om at vi aldri må gi opp og kjempe for rettferdighet og de viktige politiske sakene.
hill
Talen rørte meg langt inn i sjela. Nå kan vi ikke sove lenger. Verden må gå videre. Og det er tross alt noen måneder til Donal Trump faktisk blir innsatt som president. La oss gjøre det beste ut av det.

Carpe F…….. Diem, Grip Dagen!

I låve med Donald

Kan Donald Trump bli neste amerikanske president? I går var jeg i en låve med Republikanernes kandidat og hans iherdige supportere. Da fikk jeg bekreftet alle mine fordommer om at mannen er like fæl som han fremstår på TV. fullsizerender

Vi kjørte langt inne i de dype skoger i Virgina til en liten tivolipark i Leesburg for å møte de røde og farlige som nå hyler ut»We will make america great again», «Lock her up», » Trump that bitch», «Build the wall» (red.anmerk: mot Mexico) og andre hatske slagord taktfast.Allerede i den lang køen merket vi at det er mye hat og bitterhet blant hans blendahvite tilhengere. Rundt 2000 av de rundt 8000 som hadde møtt opp fikk komme inn i den gamle låven.img_2973
Blant talerne som varmet opp for Trump var Oliver North,senator Rick Santori, senator Dick Black, tidligere Guvernør George Allen og flere andre kjente republikanerne som som slengte ut grove påstander som manglet dekning om at USA har den høyeste skattenivået for bedrifter i verden,at Hillary Clinton har startet alle kriger de siste årene, at Clinton er en kriminell som har utført groveste kriminalitet siden andre verdenskrig.
img_2960 Hans påstander i talen var usammenhengende og manglet logikk, men han fridde til veteranene og de sterkt kristne i forhold til fokus på sikkerhet. Han skulle gjøre gjøre Amerika trygg igjen Mannen som prøver å bli president ved å sparkemotstanderne manglet sjarm og det var ikke en eneste setning som kom fra han jeg var enig i. Hans kommunikasjon med salen minnet om scener vi hadde sett i Tyskland i slutten av 30-åra. Han appellerte til patriotismen og nasjonalisme mens folk skrek USA og sang nasjonalsangen underveis mens små barn tilstede gråt.

Det som var mest skremmende var hans selvsikkerhet og publikums oppildnet hat mot Hillary Clinton.

Da vi kjørte ut fra de mørke skoger hadde jeg vondt i magen og var kvalm av alt vi hadde hørt og sett. La oss be at han ikke blir neste president!
img_3043

BLOD, SVETTTE OG DØRBANKING FOR HILLARY!

Den spente stemningen blant vanlige amerikanerne er til å ta og føle på her i Virginia i USA. Det er bare fire dager igjen til presidentvalget og over 30 millioner velgere har forhåndsstemt, men å spå i glasskula om utfallet er vanskelig.

ninahilllary
Foreløpig har jeg møtt kun en velger som klart har fortalt meg at han skal stemme på Trump. Bartenderen på Cortyard hotel i Fredricksburg sier at hans familie i generasjoner har stemt på republikanerne. Selv om Trump er kontroversiell og skiller seg ut fra andre republikanere vil bartenderen stemme på ham. Også hans kone stemmer på Trump fordi hun ikke liker Hillary.

Når vi snakker med politiske analytikere mener de fleste at erfarne Hillary Clinton vinner med et knapt flertall over Donald Trump. For å lære mer om hvordan partiene jobber i valginnspurten har vi de siste to dagene fått innblikk i metodene til begge partiene.

Vi har fått ringe republikanske velgere og vi har gått på dører for demokratene. Fortsatt er det et mysterium at Trump endte opp som presidentkandidat blant 18 kandidater. Men her er noen forklaringer:

1) Stor avstand mellom partiledelse og velgere innenfor det republikanske partiet. Velgerne deres ønsket fornyelse.

2) Balkaniseringen av amerikanske medier de siste 20 årene har ført til en oppblomstring av «alternative right media» som støttet Trump.

3) Mulighetene «super-PACs» gir til ubegrenset pengestøtte til kandidater var til Trumps fordel. Mange av de mer moderate kandidatene hang med i flere delstater enn tidligere. Dermed kunne Trump vinne disse statene med ned i 30-40 prosent av velgerne, fordi de andre kandidatene kannibaliserte hverandre og delte de resterende 60-70 prosentene til Trump fremstod som en vinner.

4) Stagnasjon i lønnsutviklingen for de med lav og middels inntekt, en skjult høy arbeidsledighet (4,5 prosent er ikke reelt, 11 millioner amerikanere har gitt opp å få jobb). Samtidig er antall arbeidsuføre firedoblet de siste ti årene.

Trump er deres mann når han vil bygge murer og stoppe frihandelsavtaler. Men Clinton er vår kvinne fordi hun er den desidert mest erfarne og best forberedt presidenkandidaten noensinne i USAs historie.

FLOW er det nye kompetansegullet- Spesialtilbud på foredrag i September

Book Flowforedrag til julebordet eller til jobbsamlingen allerede i September og få 5000 kroner i rabatt. Leste du saken om FLOW som det nye kompetansegullet i bladet Ledernytt LES ARTIKKELEN HER

Jeg ble så glad for denne publisiteten at jeg har lyst til å gi alle et knakende godt tilbud. Jeg velger meg september. flowskejmaI hele september har FLOWCOM kampanje der alle som booker foredrag for 12.0000 pluss mva.Mennesker presterer på sitt aller beste når de er i flow, spesielt er dette relatert til arbeidssituasjonen. Som leder er en av dine oppgaver å sørge for at virksomhetens ressurser utnyttes på en best mulig måte. Og da handler det særlig om medarbeiderne – ikke om å få dem til å løpe fortere og svette mer – men å bidra til at de utnytter sine kunnskaper, evner og ferdigheter. De må få spillerom og støtte til å vise entusiasme og kreativitet og anvende sine ressurser på en best mulig måte, forklarer Nina Hanssen til ledernytt. ninadram

Send en epost for booking til nina@flowcom.no

Sats på mangfoldsledelse og lytt til de unge!

Denne uka må jeg trekke fram tre kvinnelige forbilder som virkelig inspirerer meg. Nemlig Loveleen Brenna, Torild Flåskjer og Nassima Dzair. De er alle modige grundere som tør å tenke nytt og som vi bør lytte til.

Da er høsten her og hverdagslivet venter. Men innimellom møter man mennesker som gjør hverdagen litt mer spennende og som setter igang positive prosesser i eget liv.

I høst har jeg bestemt meg for å være mindre på sosiale medier og mer sosial med mennesker jeg blir inspirert av. Noen av de jeg omgås mest og som gir meg energi er FBI teamet som nå jobber nærmest 24/7 for å lage den beste konferansen for kvinnelige grundere og ledere 19.oktober i Oslo. Les mer her: Det er en fryd å være daglig leder for en gjeng så selvstendige kvinner som alle jobber etter og våre verdier som er: Mangfold, Engasjement og Raushet.
budstikkka

Også i FBI-teamet har vi nå et ønske om å satse på de unge både bak og på scenen.
Selv gleder jeg meg til å høre blant annet Norsk-algirske grunderen Nassima Dzair som leder Interbrigde og reiser rundt hele verden for å motivere kvinner. Jeg har selv hatt glede av å holde kurs for pakistanske kvinner i Islamabad sammen med 30-årige Nassima så jeg vet at hun stiller både med guts og et pågangsmot som jeg bare kan drømme om. Dessuten har hun allerede holdt to TedXtalk, så for de som har lyst til å høre henne før FBI Conference så er det rikelig med muligheter på nettet.

Et annet forbilde som i mange år har inspirert meg er grunderen Loveleen Brenna.

I helga var jeg så heldig å delta på årets Seemas årlige firmafest hjemme hos Loveleen på Jessheim . Der møtte jeg også mange flotte inspirerende mennesker. Men mest inspirerende er det å høre Loveleen selv snakke Mangfoldsledelse.

Hennes innlegg på festen inspirerte meg også til å blogge i dag. Da Loveleen startet Seema i 2012 var dette med mål om å gi jenter og kvinner med flerkulturell bakgrunn frihet, stryke og større valgmuligheter. Seema driver med sosialt entreprenørskap med mål om å få kvinner med flerkulturell bakgrunn og høy utdannelse inn i leder- og mellomlederposisjoner. I dag har de talentprogrammer både i Oslo og Kristiansand for unge flerkulturelle kvinner. Loveleen har fått mange priser for sitt arbeid for økt i mangfold i arbeidslivet. Men dette har ikke kommet av seg selv.

Da jeg satt og hørte på Loveleens innlegg i går og så de flotte mentorene og folkene hun har med seg i Seema så kjente jeg meg stolt. Stolt av å kjenne en så modig og hardarbeidende kvinne med meningene mot og som leder sitt team med ekte engasjement. Det er slike jenter Norge trenger.

I oktober da vi arrangerer FBI Conferene tar hun med seg hele lederteamet til India for å lære mer om mangfoldsledelse. På stedet i New Delhi der Indias landsfar, Mahatma Gandhi, ble skutt skolerer Loveleen sine medarbeidere. Dette imponerer meg og jeg vet at Loveleen vil lykkes.
Selv håper jeg at Loveleen til neste år vil dele erfaringene med mangfoldsledelse på FBI Conference sin scene neste år. For som Loveleen sier gir mangfold et fortrinn til deg som leder. Leder du mangfoldet riktig får du et bedre omdømme, økt lønnsomhet, mer innovasjon og større konkurransefortrinn. Eller som Olav Haraldseid, konserndirektør HR i Norgesgruppen, sier på Seemas hjemmeside
: «Mangfold er ikke et mål i seg selv men et viktig virkemiddel for å styrke konkurransekraft.»

Ha en fortsatt fin søndag, folkens!