Kategoriarkiv: Ukategorisert

Ukategorisert

Slik blir du kvitt skrivesperre!

Legg igjen en kommentar

Jeg vet ikke med deg, men det skjer stadig vekk med meg. Det nærmer seg deadline på en artikkel, bok, en presentasjon eller andre dokumenter som skal leveres. Så kommer den snikende og okkuperer hele kroppen slik at jeg begynner å prokrastinere. Nemlig å gjøre alle andre ting enn det jeg må. I helga fikk jeg besøk av den igjen.
– Heisann, mitt navn er skrivesperre!
IMG_1169 (3)
Grrrrr!
Den berømte skrivesperra, som alle oss som lever av å skrive frykter, kommer alltid ubeleilig da det skjer alltid når tiden før deadline er knapp og oppgavene har hopet seg opp. Typisk!

Ring en venn
Så starter jeg med det jeg alltid gjør når den har tatt plass i kroppen min. Enten så ringer jeg venninner og spør om tips eller så finner jeg på andre ting å gjøre. Som å gå på kino, lese en bok eller gå på trening. For det eneste som hjelper meg er å gjøre en annen aktivitet som ikke innebærer skriving. På fredag hadde jeg en lang liste over ting som MÅTTE skrives så jeg avlyste alle sosiale treff i helga og nærmest låste meg inne. Men idet fredagskvelden utviklet seg kjente jeg at jeg allerede hadde fått besøk. Skrivesperra hadde lurt seg inn i hode slik at fingrene nekter å danse i takt på tastaturet med det som hastet, nemlig boka som jeg har jobbet med i et par år og som mangler avslutningen. Det er et bokprosjekt jeg har snakket mye om til venner og bekjente og nå gjenstår bare avslutningen. Men det er alltid avslutningen og siste del av et bokprosjekt som er vanskeligst.

Jeg har allerede skrevet og utgitt seks bøker, men mine nærmeste vet hvor vondt de siste ukene av prosjektene har vært. For det er nemlig i dette øyeblikk at jeg alltid rammes. Skrivesperren bare kommer og legger seg som en klam arm om meg og jeg klarer ikke å fullføre.
Akkurat der er jeg nå. Slik har jeg hatt det hele helga og nå som søndagen ebber ut gjør det ekstra vondt. Jeg sitter her med dårlig samvittighet både ovenfor meg selv, familien og de venninnene som har spurt om vi skulle møtes i helga. Men innimellom så er forfatterskap både vondt og vanskelig. Det vet alle skrivende mennesker. Vi vet også at det eneste som egentlig hjelper er enten å disiplinere seg å skrive og skrive selv om det ikke gir mening (slik jeg gjør akkurat nå) eller å gjøre noe som inspirerer oss.
Så i helga har jeg lest to bøker og sett en kinofilm. Ettersom jeg om kort tid skal besøke Nigeria for første gang så har jeg valgt bøker skrevet av nigerianske Chimamanda Ngozi Adichie. Når man leser så nydelige bøker som Americanah og En halv gul sol, så er det lett å komme i en deilig flow.

chimaTiden står stille og man bare nyter å være et helt annet sted selv om man er hjemme i huset sitt. Og jaggu meg ringer et par nigerianske venner som ønsker å fortelle meg mer om sine hjemland og forberede meg mentalt på hva som møter meg.
Nå gleder jeg meg veldig og er sulten på mer litteratur ettersom reisen nærmer seg. Men det finnes ikke så mye i norske bokhandlere. Så om noen av de som leser denne bloggen og har en av disse bøkene hjemme så vil jeg svært gjerne låne.
Ønskelista på bøker av nigerianske forfattere er lang og jeg kjenner at jeg er så sulten på mer. Jeg elsker å fordype meg i et land og den kultur før jeg besøker landet for første gang. Denne flukten fra skrivingen er egentlig ganske givende selv om jeg innerst inne vet at det også handler om å prokrastinere.
Bokprosjektet får vente litt ettersom jeg mentalt allerede har reist til Afrika.
Nå leter jeg etter mer.

Blant annet:
Chinua Achebe: Anthills of the Savannah,
Chinua Achebe: A Man of the People
Helon Habila: Oil on Water
Ole Soyinka: You must set forth at Dawn
Men er også interessert i faglitteratur om Nigeria så har disse på ønskelisten:
John Campbell: Nigeria. Dancing on the brink
Richard Bourne: Nigeria. A new history of a turbulent century
Ross Thomas: The Seersucker Whipsaw
William Boyd: A good man in Africa
Så mens jeg venter på at skrivesperra skal forlate kroppen slik at jeg får fullført prosjektet, så er jeg veldig glad om noen av dere kan fortelle meg hvor jeg finner disse bøkene.

ninadram
Jeg har også i helga sett en del filmer og intervjuer om Nigeria for å lære mest mulig mens jeg prokrastinerer. Her trenger jeg også flere tips om Nigerianske filmskapere eller bra Nollywood-filmer.

Disiplin gjør deg kreativ

For jeg vet at jeg snart kommer ut av skrivesperra. Akkurat nå mens jeg skriver dette så er den faktisk i ferd med å slippe. Det er godt ettersom det er en ny skrivedag i morgen. For å disiplinere meg og være klar for å komme meg igjennom skriveutfordringene pleier jeg å sette opp en prioriteringsliste. Akkurat nå står det 6 skrivejobber på lista mi. Jeg hadde håpet å komme igjennom et par i helga men nå har jeg bestemt meg for at jeg skal blogge om skrivesperre i stedet. Innimellom så spiser jeg sjokolade når jeg trenger akutt inspirasjon eller lager meg en kanne med kaffe. Sitter jeg lenge nok hender det at det løsner og ordene flyter ut. Men i helga har det liksom ikke løsnet så mange ganger. Men da jeg så kinoen om Utøya 22.juli 2011 i går kom ordene på rad og rekke uten at hjernen prøvde å stoppe meg. Jeg var så full av følelser som jeg måtte få ut og i tillegg så hadde jeg og min venninne spiste så mye godteri at jeg nok også hadde fått sukkerkick. Men da jeg våknet i dag så var skrivegleden borte igjen. Søkk borte.
Jeg startet derfor dagen med en kanne kaffe og med mine favorittlåter på spotify. Men tilslutt la jeg bort skrivejobben og begynte i stedet å forberede et foredrag da det handler mer om å lese seg opp enn å skrive. Jeg fikk også hjelp fra venner til å lese igjennom og komme med innspill så det gav meg en skikkelig godfølelse. Det hjelper å fullføre noen prosjekter på den lange listen. Så nå er det bare 5 igjen på listen.

Solnedgang gir skrivelyst?
Så da solen gikk ned i kveld så tenkte jeg at NÅ kommer sikkert skriveflowen til meg. Så da sitter jeg her og venter og tenker at jeg blir skikkelig glad for at DU faktisk har lest så langt. Tusen takk for at du holder ut med meg. Jeg vet av tidligere erfaring med skrivesperre (ja det skjer ganske ofte med meg) at det pleier å løsne etter midnatt. Jeg vet selv at jeg skriver best mellom 0:00-02:00. Det er da jeg også er mest kreativ. Så da er det bare å vente spent på hva som vil skje videre. For meg nå er den beste kuren mot skrivesperre det å lese andres bøker. Det er et hav av gode forfattere der ute som skriver nydelig litteratur. Jeg har allerede mange bøker i hyllene her og seks av dem har jeg skrevet selv.

Fødsel på gang

Jeg vet allerede nå at en ny bok vil bli født av undertegnede før sommeren 2018 og at det blir noe helt annet enn det jeg har skrevet før. Men da må jeg bare vente på at denne skrivesperren slipper kroppen min. Jeg vet jo at dette er noe som de fleste av oss har innimellom og som går over. Akkurat som en liten forkjølelse. Så enn så lenge:
Les, nyt og lev livet! God søndag!

IMG_5214

Ukategorisert

Det viktigste i livet ditt er andre mennesker!

Legg igjen en kommentar

– visdomsord fra en dame på nesten 50 år
otherpeoplematter
Julen er en fin tid til å reflektere hvordan vi lever livene våre og hva som betyr mest for oss. Julen er også høytid for følelsene vår. Selv har jeg både ledd og grått i juleferien, men vet i alle fall hva som betyr mest for meg.
I en verden preget av økonomisk krise og trange tider trenger vi alle inspirasjon og optimisme. Det gjør også jeg.
Samlivsbrudd er tøffe greier uansett hvordan forholdet ender og det påvirker mange flere enn de det gjelder. Men da gjelder det å holde fokus på det viktigste i livet, nemlig de nære relasjonene i livene vår. For meg er dette barna mine, mine eksmenn og mine venner.
2016 har vært et utfordrende år med krystallsyke i nesten 10 måneder og i høst sto jeg uten fast adresse.
Dette vil kanskje for mange høres helt grusomt ut, men for meg ble det en fantastisk høst. Siden 2010 har jeg nemlig jobbet med positiv psykologi og vet hva som gjør oss lykkelig i livet.
Det er ikke store perfekte hjem, masse statussymbol og store biler. Det er andre mennesker som betyr noe for oss. Dette lærte jeg av den nå døde psykologen Christopher Peterson. For det handler ikke om egen lykke, men lykken du opplever sammen med andre mennesker. Og det har jeg opplevd mye i år. Jeg tok med de to minste barna til USA i vinterferien der amerikanske venner åpnet døren for oss, så dro jeg med alle tre barna til Kenya der vi også fikk fantastisk eventyrreise med mange gode fellesopplevelser. I høstferien reiste vi alle sammen til Trøndelag og tilbrakte kvalitetstid med bestemor.
For jeg har investert mye tid og penger på fellesopplevelser med barna i år. Fordi de betyr mest for meg i livet.
Og gode venner har investert tid og åpnet døren til sine hjem for meg og mine ekser har alltid stilt opp så jeg slapp å bekymre meg for barna.
Jeg er takknemlig for alle mine eksmenn i livet og også takknemlig for alle nye venner jeg har fått i løpet av året. I tillegg til at jeg har fått et enda nærmere forhold til mine venninner. For når man overnatter hos venner over tid så kommer man mye tettere på hvordan andre mennesker lever sine liv i hverdagen. Jeg er evig takknemlig for å ha gode venner i livet som har gitt meg mange positive opplevelser i høst. Noen av dere har til og med inkludert meg inn i storfamilien så jeg føler meg enda rikere.
Dette skriver jeg ned i en takknemlighetsdagbok.
finedamer
Så når jeg nå på Gardermoen skal oppsummere året 2016 så har jeg ekstremt mye og mange å være takknemlig for. Og mange av dere vil jeg snart møte igjen. For samtidig som jeg har flyttet rundt i høst, så har jeg drømt om å ta med barna til New York og feire min 50-årsdag der i januar.
For uansett hva som har skjedd i livet mitt har jeg alltid hatt optimismen, lidenskapen og viljen til å multiplisere ting og drømme stort.
Jeg er nemlig overbevist om at en optimistisk tilnærming kan forandre verden, også i møte med vanskeligheter og kriser, og jeg mener hver og en av oss kan gjøre en forandring gjennom måten vi forholder oss på i våre relasjoner, på jobb, i samfunnet og i verden. Kynikere er effektive og insisterer på hvor flinke og intelligente de er. Og på kort tid kan de slukke all den lidenskapen og det håpet som brenner i andre mennesker. Andre sier de er realister, men jeg mener realister er pessimister som ikke vil innrømme det.
Så derfor har jeg valgt å være optimist.
I dag setter jeg meg derfor på flyet til New York sammen med mine barn. Vi skal nemlig tilbringe resten av juleferien der og avslutter med en bursdagsfeiring før vi reiser hjem og flytter inn i et nytt hjem.

Jeg vet ikke mye om hvordan oppholdet i USA vil bli, men jeg vet at så lenge jeg er sammen med mine nærmeste så spiller det ikke noen rolle hvor vi er i verden. For det er nettopp andre mennesker som betyr mest i livet. Det viktigste for vårt velvære er å tilbringe tid med mennesker du bryr deg om, og som bryr seg om deg. Håper du fortsatt har en fin romjul. ninaglad49

Min venn Leo Bormans tips som kan gjøre deg litt mer lykkelig:

1. Aksepter det du har
Forskning viser at lykkelige mennesker har beskjedne nivåer av forventning og forhåpninger – de ønsker det de kan få – mens ulykkelige mennesker aldri synes å få det de ønsker.
Lykkelige mennesker vet også hvordan en skal unngå skuffelser og hvordan generere hyggelige overraskelser. Dette er fordi de strever etter realistiske mål og er fornøyd med det de har, hevder forskning.

2. Lik det du gjør

Lykkelige mennesker gjør det de liker og liker det de gjør. Og de gjør det ikke for penger eller ære. Det er ingen grunn til å bli værende i en jobb du hater, omringet av uvennlige kollegaer bare fordi lønna er god.

3. Lev i nuet

Ikke dvel ved fortiden og bruk energi på det som gikk galt eller feilet før. Lykkelige mennesker lever i nuet, de bekymrer seg ikke for alt som ikke har skjedd ennå.

4. Velg å være lykkelig
Ikke være redd for å ta et steg tilbake og evaluer dine mål. Se for deg livet som en historie du kan redigere mens du lever det. En fleksibel holdning krever positive tanker og et åpent sinn – du må aktivt velge å være lykkelig i hverdagen.

5. Styrk relasjoner
Vi blir lykkelige i samvær med andre mennesker. Andre kan gjøre deg lykkelige, og det betyr at du gjør noen andre lykkelige også. Vern om mennesker som er viktig for deg.

6. Vær aktiv
Hvis du ønsker å bli mer lykkelig, bli mer sosial og si ja til invitasjoner til sosiale aktiviteter. Den beste måten å være glad er i selskap med andre. Aktive, sosiale mennesker er de sunneste og lykkeligste.

7. Ikke sammenlign deg med andre
Ambisjoner er sunt og gjør folk glade, mens misunnelse gjør folk ulykkelige, sier professor Claudia Senik ved Paris-Sorbonne Universitetet. Fokuser på dine mål og drømmer – så kan du virkelig nyte ambisjonene og prestasjonene dine.
8. Vær deg selv

Ikke bekymre deg for hva andre tenker om deg. Lykkelige mennesker er spontane, naturlige og ekte, de sier hva de tenker og føler, og er ikke bekymret for hva andre tenker om dem.
9. Slutt å bekymre deg

kke ta alt så alvorlig, heller ikke deg selv. Glade mennesker bekymrer seg lite og de innser at 90 prosent av bekymringene uansett ikke går i oppfyllelse.
10. Bli mer organisert

Lykkelige mennesker planlegger og organiserer livet og hverdagen, de har mål og en mening. Du kan bare få det du virkelig ønsker deg hvis du vet hva det er du vil.
11. Tenk positivt

Å holde vonde tanker og følelser inne fører til psykisk stress og fysisk ubehag. Lykkelige mennesker får følelsene ut og blir ferdig med det. Jobb med å se den lyse siden av livet – tenk optimistisk! Optimisme er sinnets naturlige selvforsvar mot depresjon.
12. Sett pris på lykke

Du kan lære deg å bli lykkelig, men det som virkelig gjelder er å finne en mening og et formål med livet. Det fører til glede. De lykkeligste menneskene setter pris på og innser at å være glad øker livsgleden – glade mennesker lever også lenger.

GOD ROMJUL TIL DEG OG DINE!

Personal branding, Ukategorisert

Slik ble jeg kvitt krystallsyken!

Legg igjen en kommentar

Mine nærmeste vet at jeg hver eneste dag siden januar 2016 har slitt med svimmelhet på kveldstid. Diagnosen fikk jeg først på Ahus nå i oktober. En lege og en sykepleier behandlet meg for krystallsyken samme dag.
img_9986

En venninne som selv har slitt med Krystallsyken har lenge spurt meg om å skrive litt om mine erfaringer med dette. Jeg vet ikke om behandlingen jeg fikk kan hjelpe alle med krytallsyke, men her er i alle fall min historie.

Akutt svimmelhet
Svimmelheten kom som lyn fra klar himmel. Det starta en kveld i januar like etter 49-årsdagen min. Jeg skulle legge meg ned og la hode bakover på puta.
Jeg ble plutselig akutt svimmel, tok tak i sengegavlen og vekket samboeren. Noe var galt i hode og hele rommet surret rundt. Det var nesten som å være på danskebåten i full storm.

Jeg ble grepet av panikk og kjente angsten bite seg fast. Jeg ble redd og klamra meg til samboer og prøvde å puste rolig mens rommet var i bevegelse. Så var det plutselig over. Jeg prøvde å legge meg sakte ned igjen og lå våken en stund. Da jeg senere på natta skulle på toalettet, kjente jeg meg veldig ustødig og svimmelheten tilbake og jeg måtte holde meg fast i veggen mens jeg gikk. Hva i all verden hadde skjedd?

Dagen etter oppsøkte jeg fastlegen min for å finne ut hva dette var. Hun tok noen blodprøve og trodde først at jeg manglet jern og skrev ut resept på jerntilskudd. For sikkerhets skyld ville hun også at jeg skulle ta en MR av nakken for hun tenkte kanskje at svimmelheten kom fra tidligere nakkeskader.

En venninne ble med på MR og holdt meg i hånden hele tiden fordi hun visste at jeg var redd. Jeg fikk påvist masse slitasjeskader i nakken og tenkte da en kiropraktor kunne fikse dette. Jeg spiste jern, trente litt og fikk mange behandlinger hos kiropraktor. Men svimmelheten fortsatte å smyge seg inn på kveldstid når jeg la meg ned på sengen.
Det gikk uker og måneder og jeg prøvde å leve normalt men kjente at jeg var urolig og bekymret for egen helse.
Også under flyturer kom panikkangsten igjen.

Heldigvis har jeg gjennom arbeidet med boka Pusten lært gode pusteteknikker som hjalp mot angsten som prøvde å ta over mitt liv. Det ble et negativt tankekjør om egen kropp og helse som jeg ikke hadde lyst til å dele med mange. Men mine nærmeste venninner lyttet villig og forsto at jeg hadde det vondt.
Hvor kom svimmelheten fra? Er det noe alvorlig? Hvordan skal det gå med barna mine hvis mor er syk?

Jeg hadde en god dialog med sjefen min på jobben og holdt også mine nærmeste informert, men hadde ikke lyst til å fortelle om min svimmelhet til mange selv om det plaget meg.

Svimmelheten fikk meg til å reflektere over livet og hva som var viktig i livet. Jeg logget av Facebook og andre sosiale medier i to ulike perioder for å fokusere litt på egen fysisk og mentale helse.

Jeg bestemte meg også for å reise mer sammen med mine sønner. I vinterferien reiste vi sammen til USA, i sommer var vi i Kenya sammen og nå er det like før vi skal på et nytt eventyr sammen.
Jeg prøvde å leve normalt men uansett hvor jeg var i verden var jeg svimmel hver eneste kveld. Jeg lærte meg etter hvert å leve med svimmelheten, men klarte aldri å la være og bekymre meg for framtiden.
Også min egen mor begynte å bekymre seg da jeg skulle inn for å ta MR på hode. Jeg hadde ikke lyst at noen andre skulle bekymre seg men kjente meg sårbar og gråt ofte alene fordi jeg var redd. 14-åringen min Daniel trøstet meg med at de helt sikkert ikke ville finne noe inni hode mitt.
Barna mine betyr alt for meg så da jeg fikk fastslått at det ikke var noe unormalt i hode, så pustet jeg letta ut selv om nettene var fortsatt en utfordring.

I september fikk jeg time til øre, nese og halsspesialist på sykehuset i Lørenskog. Da var jeg egentlig litt i ferd med å tenke at svimmelheten var kommet for å bli.

Den unge kvinnelige legen smilte bredt til meg da jeg kom inn.
Jeg tror jeg vet hva som feiler deg, sa hun.
Vet du?
Ja, og det er ikke noe alvorlig, sa hun.
Jeg kjente at hun lettet på trykket som jeg hadde kjent på så lenge. I hele ni måneder hadde jeg gått rundt og vært svimmel og redd. Legen lyttet, nikket og smilte enda bredere da jeg fortalte om symptomene. Nå er jeg nesten helt sikker. Så nå skal vi ta en test på deg, sa hun og sykepleieren kom inn i rommet med en maskin.

Jeg fikk på meg enslags maske over øynene og de spurte meg om å legge meg brått bakover på benken. Jeg forberedte dem på at jeg helt sikkert kom til å bli veldig svimmel. Ja nettopp, det er derfor du skal gjøre det. Vi skal fremprovosere den svimmelheten som plager deg, sa hun. Så svingte de meg raskt bakover.
Alt gikk rundt for meg. Jeg så legen i det fjerne foran meg.
– Akkurat. Nå er du svimmel, ikke sant?
Jeg sa ja mens jeg holdt meg fast i sykepleieren der jeg lå på benken.
– Du har løse krystaller i det høyre øret, sa hun.
– Hæ? Krystaller?

Legen sa jeg hadde krystallsyken eller BPPV: Benign paroksysmal posisjonsvertigo som det heter på fagspråket som skyldes forandringer i balanseorganet i innerøret. Hun sa at dette ikke er farlig, men kan være svært ubehagelig og at mange kvinner rammes av dette.

Hun peker på en illustrasjon av et øre og forklarer meg at balanseorganet sitter i labyrinten i det indre øret og at det er her man finner såkalte otolitter som er ørsmå «steiner» eller kalsiumkarbonatkrystaller som sitter festet til en membran. Hvis disse krystallene løsning og flytter på seg så vil de irritere balanseorganet når vi beveger på hodet. Legen ville nå prøve å få steinene til å flytte seg tilbake dit de skal være.

Epleys manøver
Behandlingen kalles Epleys manøver og hun viser meg først en video av det de skal gjøre for å behandle meg. Jeg skal sitte på undersøkelsesbenken med hodet vridd til den ene siden. Deretter legges jeg raskt ned med hodet utenfor benken. Sykepleieren lover å holde på hode mitt og så skal etter et halvt minutt vri hodet til motsatt side. Etter et nytt halvminutt skal jeg selv rulle over på siden mens hodet fortsatt er vridd og hodet vil da være vendt mot gulvet.
Legen og sykepleieren gjør dette to ganger med meg. Så er plutselig all smerte, frykt og svimmelhet over.
– Var det så enkelt? Hvorfor har ikke noen gjort dette med meg før?
Legen smiler og er glad for at jeg føler meg bedre og gir meg en brosjyre om noen øvelser jeg kan gjøre hjemme i en uke. Jeg kjenner meg så glad. Etter ni måneder med svimmelhet er jeg endelig fri.

Mange har i ettertid spurt meg om denne metoden men da vil jeg at dere som plages oppsøker noen profesjonelle som kan behandle krystallsyken. Det er jo viktig den som skal kjøre det kjenner metoden og har kunnskapene som trengs for å stille riktig diagnose.
Ahus har i alle fall skikkelig god fagekspertise og jeg har også sett flere behandlere som utfører denne metoden. Her er historien filmet om en annen som hadde krystallsyken og fikk samme behandling som meg til inspirasjon for deg som vil vite noe mer : se behandling av krystallsyken her
ninadram

Jeg er nå utrolig takknemlig for at den kvinnelige legen på AHUS stilte diagnosen og behandlet meg. Så nå kan jeg fortsette planleggingen av min 50-årsdag til neste år. Da skal jeg feire livet!
For dere som vil ha kontakt med behandlerne mine, så bare send meg epost: Nina@flowcom.no

Ha en fin helg, folkens!

Ukategorisert

Carpe f…..Diem, folkens!

Legg igjen en kommentar

Føttene mine verker. Hode protesterer vilt, hjertet banker raskt og heller ikke resten av kroppen min ville stå opp av senga. Siste natt i Washington på selve valgdagen ble et mareritt av en annen verden.
fullsizerender
så da vekkeklokka ringte i morges hadde jeg mest lyst til å sove videre da jeg våknet, men klarte ikke å la være å skru på CNN. Der ble det bekreftet. Det dramatiske valget i USA over. Den 20. januar 2017 blir den konservative frittalende businessmannen Donald Trump president. Jeg satt med tårer i øynene da telefonen ringte og bare stirret i lufta.
.tohvitehus
– Hei, det er Kåre Willoch. Vi har snakket sammen flere ganger tidligere. Hvordan har du det i dag?
– Jeg har det vondt, repliserer jeg.
– Selv synes jeg dette er meget meget trist, sa han.
– Ja det synes jeg også. Jeg har ikke flere ord, hvisket jeg tilbake til den tidligere norske statsministeren.
– Merket dere på stemningen at dette var i ferd med å skje?
– Vi var på Donald Trumps rally og møtte hans ihuga fans, men at han skulle vinne i natt klarte hverken vi nordmennene, mediene her eller meningsmålingsekspertene å gjette. Jeg er i sjokk, hører jeg meg selv si.
– Ja. Dette er ille for Amerika, men også for hele verden, sier Willoch.
– Enig, sier jeg.

Da jeg la på røret kjente jeg en kvalmende fornemmelse. Ikke bare hadde den mest kvalifiserte presidentkandidaten Hillary Clinton tapt og Donald Trump vunnet i løpet av natten. Men jeg hadde nå også vært enig med den tidligere Høyre-toppen Kåre Willoch hele tre ganger.
I ungdomstiden da jeg var aktiv i Arbeiderpartiets ungdomsforbund AUF var Kåre Willoch vår erkefiende. På AUF-leire på Utøya pleide vi å sitte rundt bålet og dikte opp sanger om Willoch og jeg trodde aldri at jeg noensinne skulle bli enig med han om politiske saker.
Men i morges hadde vi altså den mest vennskapelige samtalen noen sinne og vi var enige om det meste. Og begge var bekymret for framtiden for Amerika.
Utenfor vinduet mitt pøsregnet det og da jeg satte foten på det kalde gulvet gikk det kaldt nedover ryggen på meg. Hva vil dette valget bety for vanlige folk i dette landet? Hvordan blir egentlig Donald Trumps utenrikspolitikk? Hvem vil han velge som hans nære medarbeidere?

Jeg er et nysgjerrig menneske og nå holdt hode mitt på å sprenges av ubesvarte spørsmål. Nå begynner også sms-ene fra folk i Norge å strømme på. Også på Facebook-veggen min lå det flere hundre kommentarer. Jeg kjente at jeg ikke hadde noen ord å by på. Jeg hadde trodd og håpet på at landet skulle få sin første kvinnelige demokratiske president, men i dag virket glasstaket tykkere enn noensinne. Jeg sjekket på nettet men fant ikke noen sted at Hillary Clinton hadde kommentert resultatet i natt.

Kanskje hadde hun, som meg, bare dratt hjem fra valgvaken tidlig for å sove?
Selv hadde jeg vært med på valgvake hos den norske ambassaden i Washington og deretter på den nasjonale presseklubben, men mistet all glød da Trump seier var et faktum. Jeg ville bare hjem til hotellrommet og sove. Nå følte jeg meg bare kald og alene. På tide å stå opp. Jeg trengte en kopp sterk kaffe og ikke minst en klem fra en venn. Valgresultatet kan vi ikke gjøre noe med. Nå må vi stå sammen. Jeg har sagt til Donald Trump at jeg gjerne vil samarbeide, sa Hillary Clinton i sin tale på morgenkvisten til sine nærmeste medarbeidere og frivillige som har stått på i hele valgkampen. Hun bad om unnskyld for at de ikke vant men bad samtidig om at vi aldri må gi opp og kjempe for rettferdighet og de viktige politiske sakene.
hill
Talen rørte meg langt inn i sjela. Nå kan vi ikke sove lenger. Verden må gå videre. Og det er tross alt noen måneder til Donal Trump faktisk blir innsatt som president. La oss gjøre det beste ut av det.

Carpe F…….. Diem, Grip Dagen!

Ukategorisert

I låve med Donald

Legg igjen en kommentar

Kan Donald Trump bli neste amerikanske president? I går var jeg i en låve med Republikanernes kandidat og hans iherdige supportere. Da fikk jeg bekreftet alle mine fordommer om at mannen er like fæl som han fremstår på TV. fullsizerender

Vi kjørte langt inne i de dype skoger i Virgina til en liten tivolipark i Leesburg for å møte de røde og farlige som nå hyler ut»We will make america great again», «Lock her up», » Trump that bitch», «Build the wall» (red.anmerk: mot Mexico) og andre hatske slagord taktfast.Allerede i den lang køen merket vi at det er mye hat og bitterhet blant hans blendahvite tilhengere. Rundt 2000 av de rundt 8000 som hadde møtt opp fikk komme inn i den gamle låven.img_2973
Blant talerne som varmet opp for Trump var Oliver North,senator Rick Santori, senator Dick Black, tidligere Guvernør George Allen og flere andre kjente republikanerne som som slengte ut grove påstander som manglet dekning om at USA har den høyeste skattenivået for bedrifter i verden,at Hillary Clinton har startet alle kriger de siste årene, at Clinton er en kriminell som har utført groveste kriminalitet siden andre verdenskrig.
img_2960 Hans påstander i talen var usammenhengende og manglet logikk, men han fridde til veteranene og de sterkt kristne i forhold til fokus på sikkerhet. Han skulle gjøre gjøre Amerika trygg igjen Mannen som prøver å bli president ved å sparkemotstanderne manglet sjarm og det var ikke en eneste setning som kom fra han jeg var enig i. Hans kommunikasjon med salen minnet om scener vi hadde sett i Tyskland i slutten av 30-åra. Han appellerte til patriotismen og nasjonalisme mens folk skrek USA og sang nasjonalsangen underveis mens små barn tilstede gråt.

Det som var mest skremmende var hans selvsikkerhet og publikums oppildnet hat mot Hillary Clinton.

Da vi kjørte ut fra de mørke skoger hadde jeg vondt i magen og var kvalm av alt vi hadde hørt og sett. La oss be at han ikke blir neste president!
img_3043

Ukategorisert

BLOD, SVETTTE OG DØRBANKING FOR HILLARY!

Legg igjen en kommentar

Den spente stemningen blant vanlige amerikanerne er til å ta og føle på her i Virginia i USA. Det er bare fire dager igjen til presidentvalget og over 30 millioner velgere har forhåndsstemt, men å spå i glasskula om utfallet er vanskelig.

ninahilllary
Foreløpig har jeg møtt kun en velger som klart har fortalt meg at han skal stemme på Trump. Bartenderen på Cortyard hotel i Fredricksburg sier at hans familie i generasjoner har stemt på republikanerne. Selv om Trump er kontroversiell og skiller seg ut fra andre republikanere vil bartenderen stemme på ham. Også hans kone stemmer på Trump fordi hun ikke liker Hillary.

Når vi snakker med politiske analytikere mener de fleste at erfarne Hillary Clinton vinner med et knapt flertall over Donald Trump. For å lære mer om hvordan partiene jobber i valginnspurten har vi de siste to dagene fått innblikk i metodene til begge partiene.

Vi har fått ringe republikanske velgere og vi har gått på dører for demokratene. Fortsatt er det et mysterium at Trump endte opp som presidentkandidat blant 18 kandidater. Men her er noen forklaringer:

1) Stor avstand mellom partiledelse og velgere innenfor det republikanske partiet. Velgerne deres ønsket fornyelse.

2) Balkaniseringen av amerikanske medier de siste 20 årene har ført til en oppblomstring av «alternative right media» som støttet Trump.

3) Mulighetene «super-PACs» gir til ubegrenset pengestøtte til kandidater var til Trumps fordel. Mange av de mer moderate kandidatene hang med i flere delstater enn tidligere. Dermed kunne Trump vinne disse statene med ned i 30-40 prosent av velgerne, fordi de andre kandidatene kannibaliserte hverandre og delte de resterende 60-70 prosentene til Trump fremstod som en vinner.

4) Stagnasjon i lønnsutviklingen for de med lav og middels inntekt, en skjult høy arbeidsledighet (4,5 prosent er ikke reelt, 11 millioner amerikanere har gitt opp å få jobb). Samtidig er antall arbeidsuføre firedoblet de siste ti årene.

Trump er deres mann når han vil bygge murer og stoppe frihandelsavtaler. Men Clinton er vår kvinne fordi hun er den desidert mest erfarne og best forberedt presidenkandidaten noensinne i USAs historie.

Ukategorisert

FLOW er det nye kompetansegullet- Spesialtilbud på foredrag i September

Legg igjen en kommentar

Book Flowforedrag til julebordet eller til jobbsamlingen allerede i September og få 5000 kroner i rabatt. Leste du saken om FLOW som det nye kompetansegullet i bladet Ledernytt LES ARTIKKELEN HER

Jeg ble så glad for denne publisiteten at jeg har lyst til å gi alle et knakende godt tilbud. Jeg velger meg september. flowskejmaI hele september har FLOWCOM kampanje der alle som booker foredrag for 12.0000 pluss mva.Mennesker presterer på sitt aller beste når de er i flow, spesielt er dette relatert til arbeidssituasjonen. Som leder er en av dine oppgaver å sørge for at virksomhetens ressurser utnyttes på en best mulig måte. Og da handler det særlig om medarbeiderne – ikke om å få dem til å løpe fortere og svette mer – men å bidra til at de utnytter sine kunnskaper, evner og ferdigheter. De må få spillerom og støtte til å vise entusiasme og kreativitet og anvende sine ressurser på en best mulig måte, forklarer Nina Hanssen til ledernytt. ninadram

Send en epost for booking til nina@flowcom.no

Ukategorisert

Sats på mangfoldsledelse og lytt til de unge!

Legg igjen en kommentar

Denne uka må jeg trekke fram tre kvinnelige forbilder som virkelig inspirerer meg. Nemlig Loveleen Brenna, Torild Flåskjer og Nassima Dzair. De er alle modige grundere som tør å tenke nytt og som vi bør lytte til.

Da er høsten her og hverdagslivet venter. Men innimellom møter man mennesker som gjør hverdagen litt mer spennende og som setter igang positive prosesser i eget liv.

I høst har jeg bestemt meg for å være mindre på sosiale medier og mer sosial med mennesker jeg blir inspirert av. Noen av de jeg omgås mest og som gir meg energi er FBI teamet som nå jobber nærmest 24/7 for å lage den beste konferansen for kvinnelige grundere og ledere 19.oktober i Oslo. Les mer her: Det er en fryd å være daglig leder for en gjeng så selvstendige kvinner som alle jobber etter og våre verdier som er: Mangfold, Engasjement og Raushet.
budstikkka

Også i FBI-teamet har vi nå et ønske om å satse på de unge både bak og på scenen.
Selv gleder jeg meg til å høre blant annet Norsk-algirske grunderen Nassima Dzair som leder Interbrigde og reiser rundt hele verden for å motivere kvinner. Jeg har selv hatt glede av å holde kurs for pakistanske kvinner i Islamabad sammen med 30-årige Nassima så jeg vet at hun stiller både med guts og et pågangsmot som jeg bare kan drømme om. Dessuten har hun allerede holdt to TedXtalk, så for de som har lyst til å høre henne før FBI Conference så er det rikelig med muligheter på nettet.

Et annet forbilde som i mange år har inspirert meg er grunderen Loveleen Brenna.

I helga var jeg så heldig å delta på årets Seemas årlige firmafest hjemme hos Loveleen på Jessheim . Der møtte jeg også mange flotte inspirerende mennesker. Men mest inspirerende er det å høre Loveleen selv snakke Mangfoldsledelse.

Hennes innlegg på festen inspirerte meg også til å blogge i dag. Da Loveleen startet Seema i 2012 var dette med mål om å gi jenter og kvinner med flerkulturell bakgrunn frihet, stryke og større valgmuligheter. Seema driver med sosialt entreprenørskap med mål om å få kvinner med flerkulturell bakgrunn og høy utdannelse inn i leder- og mellomlederposisjoner. I dag har de talentprogrammer både i Oslo og Kristiansand for unge flerkulturelle kvinner. Loveleen har fått mange priser for sitt arbeid for økt i mangfold i arbeidslivet. Men dette har ikke kommet av seg selv.

Da jeg satt og hørte på Loveleens innlegg i går og så de flotte mentorene og folkene hun har med seg i Seema så kjente jeg meg stolt. Stolt av å kjenne en så modig og hardarbeidende kvinne med meningene mot og som leder sitt team med ekte engasjement. Det er slike jenter Norge trenger.

I oktober da vi arrangerer FBI Conferene tar hun med seg hele lederteamet til India for å lære mer om mangfoldsledelse. På stedet i New Delhi der Indias landsfar, Mahatma Gandhi, ble skutt skolerer Loveleen sine medarbeidere. Dette imponerer meg og jeg vet at Loveleen vil lykkes.
Selv håper jeg at Loveleen til neste år vil dele erfaringene med mangfoldsledelse på FBI Conference sin scene neste år. For som Loveleen sier gir mangfold et fortrinn til deg som leder. Leder du mangfoldet riktig får du et bedre omdømme, økt lønnsomhet, mer innovasjon og større konkurransefortrinn. Eller som Olav Haraldseid, konserndirektør HR i Norgesgruppen, sier på Seemas hjemmeside
: «Mangfold er ikke et mål i seg selv men et viktig virkemiddel for å styrke konkurransekraft.»

Ha en fortsatt fin søndag, folkens!

Ukategorisert

Sex og singelliv etter ferien, Märtha Louise?

Legg igjen en kommentar


Av og til trenger vi alle litt pause både fra hverdagen, sosiale medier og kanskje av og til den man deler livet med. I april tok jeg et valg som påvirket alle rundt meg. Men jeg angrer ikke.

ninailoooMin siste bloggpost i april handlet om å ta en nettfri måned. Det gjorde jeg og det fikk konsekvenser. På en positiv måte. Livet utenfor nettet gjorde meg mer bevisst på hvor jeg står i livet og hvordan jeg selv ønsket å gå inn i fremtiden. For som du vet er dagliglivets følelser krevende og det er ikke alltid lett å kjenne på hvordan man egentlig har det om man stresser eller jobber mye.

Ettersom følelser er mer konkret enn tanker så prøvde jeg i perioden uten nett å lytte mer til kroppen og følelsene enn hode. Så startet jeg en prosess som jeg fortsatt står midt i mens jeg skriver denne bloggen.

For å gjøre en lang historie kort: Samboeren og jeg har, i likhet med prinsesse Martha Louise og Ari Behn, valgt å gå fra hverandre uten at det ligger noen dramatikk rundt dette.

Det er altså ingen krise. For de som har vært bekymret, så tenk på hva den tidligere amerikanske presidenten John F Kennedy minnet folk på da de snakket om krise. På kinesisk består nemlig ordet krise av to tegn. Det ene står for fare og det andre for muligheter. Jeg har valgt å se på min egen «krise» som nye muligheter for både meg og mine nærmeste. Allerede i juni reiste ungene mine og meg til Kenya for å være sammen og forberede oss på høsten.
Ja, det ER utfordrende å være husløs, men jeg vet heldigvis at dette kun er i en overgangsfase og er evig takknemlig for å ha gode venner som både tilbyr seng og omsorg. For det viktigste i mitt liv er gode positive relasjoner.

Samtidig ser jeg også at jeg nå har en unik mulighet til å se mitt eget liv i retroperspektiv og kanskje også se meg selv utenfra og hvordan dere oppfatter meg. Når man har levd i 49 år så er det fint å stoppe litt opp og reflektere litt over livet slik det faktisk her akkurat nå. Hva er det jeg prioriterer og hva bør jeg gjøre annerledes? Jeg er også som mange vet opptatt av å søke utfordringer i aktiviteter som er overkommelig og som kan gi meg gode flowopplevelser i hverdagen.

For meg er de beste opplevelsen de jeg deler med andre, enten det er med barna eller venner. I dag har jeg både kjent flow sammen med det flotte FBI-teamet som jobber nå intens med planleggingen av årets kuleste grunderkonferanse 19.oktober (Her kan du lese mer om årets FBI ) men også med mine tre sønner da vi laget mat sammen, skravlet og kjørte bil. Det er slike gode hverdagsøyeblikk som jeg har lært meg å sette større pris på i det siste. For meg er nemlig mine tre sønner det viktigste i livet. Et hjem er der vi kan alle være under samme tak. Det spiller ikke noen rolle hvor stort det er eller hvor det ligger. Men ettersom ungene elsker Lørenskog, går på skole her og spiller fotball her, så er det her vi nå leter etter nytt hjem._DSC8764

Men jeg er ikke særlig bekymret for fremtiden. Jeg prøver å navigere via flow. Kanskje har du ikke hørt om Flow før, men det er faktisk et utrolig godt verktøy å navigere med enten du stressa eller kjeder deg.
flowskejma
Jeg har siden 2010 brukt Mihalys Csiksentmihalys flowmodell for å øke selverkjennelsen og bevisstgjøre mine egne valgmuligheter.
Jeg kjenner at jeg i starten av August har vært litt mye i bekymringfasen både på grunn av boligmarkedet og fysiske nakkeproblemer jeg har hatt en stund, men at jeg nå er i ferd med å bevege meg ut i en bedre fase.

For det er faktisk mye jeg selv kan gjøre for å blomstre igjen. Positiv psykologi fokuserer på det som fungerer godt for oss mennesker, på rammen som sannsynligjør at mennesker vil fungere godt og på det dypeste sett gjør livet verd å leve.

For hvis vi ikke tror på fremtiden så virker livet meningsløst og man mister drivkraften, kan bli deprimert og syk. Så derfor velger jeg å se lyst på livet og fremtiden. Og tenker at det sikkert er en styrke å være singel når man nærmer seg 50 år. Særlig når man skal feire dette i New York i begynnelsen av 2017. Jeg vet at det er muligheter der ute og de har jeg tenkt å gripe. Og jeg har også tenkt å tilbringe mye mindre tid på sosiale medier.

Så for å forlenge den gode sommerfølelsen og pleie sommerfuglene i magen foran 50-årsdagen, så har jeg bestemt meg for å se hele TV-serien av Sex og Singelliv som jeg fikk på DVD av en venninne. Kanskje dette også er noe for prinsessen som bor i Lommedalen? Jeg velger iallefall å se på mulighetene og har tenkt å nyte høsten. Uansett om du er prinsesse eller bare har lyst til å koble av det hektiske hverdagslivet, så si fra om du har en ledig kveld, litt popcorn og er klar for å skru av sosiale medier. Jeg er klar!vigids ogprins

Ukategorisert

Har du vurdert å ta en hvit måned offline?

Legg igjen en kommentar


Er du klar for en nettfri uke uten Facebook? Eller kanskje en hel måned? Onsdag 13.april logger jeg av og er klar for en Facebook-fri måned.

takknemlighetsselfie

For en som er så aktiv på sosiale medier som meg så blir dette både utfordrende og krevende. Men dette er noe jeg har tenkt på lenge og jeg har sett venner som har gjort dette og nå er det min tur. Se gjerne på det som et eksperiment fram til 13.mai. Det kribler allerede i magen og jeg kjenner allerede nå at det blir vanskelig ikke å dele små og store øyeblikk i hverdagen med dere med tekst, bilder eller film. Tilbakemeldingene med LIKES, HJERTER og hyggelige kommentarer fra de som følger meg blir nok det største savnet.
Hvorfor logger jeg av nå spør du kanskje? Og hvorfor på onsdag kveld?
Dette handler om at jeg denne kvelden skal holde et foredrag som jeg har kalt «KINDEREGG-EFFEKTEN- Pust – Løp – Flow» på Business Professional Women i Follo der jeg kommer til å snakke en del om dette onlinesamfunnet som vi alle er en del av. I invitasjonen har president Victoria Schøtz skrevet om mitt foredrag: «Ønsker du ny giv i livet og businessen ?
Vil du ha tips om hvordan håndtere hverdagen bedre ?
Hvordan øke ditt energinivå og få mer overskudd? Dette og mer ting vil dere få fra foredraget til Nina.»
successs ill

I helga satt jeg og tenkte litt på hva jeg skal snakke om. For jeg vil jo selvsagt også se litt på hva det er som hindrer oss mennesker å få den gode flyten i hverdagen. Det er ingen tvil om at altfor mange av oss er hekta på sosiale medier og for mange blir overgangen stor hvis det viser seg at det ikke er nettilgang på hytte eller på et nytt sted du besøker.
Det er nok flere enn meg som trenger å logge av innimellom for å få tid til refleksjon og kanskje andre aktiviteter som vi liker som gjør oss godt.
Forskning viser dessverre at teknologien påvirker oss mer enn vi tror. Hjernen endrer seg betraktelig ut fra hvilke stimuli og inntrykk den utsettes for. Det er faktisk så ille at evnen til å konsentrere seg forsvinner hvis man tilbringer store deler av tiden på nett. Det er som konsentrasjonen «vandrer» og folk mister tråden lettere. Nå er det også bevist at multi-tasking kan føre til utbrenthet og nedsatt hjernekapasitet. Jeg har skrevet om dette flere ganger i ulike mediekanaler. Blant annet i denne kommentar som jeg har kalt AV er det nye PÅ«AV er det nye PÅ!»

Dessuten blir jo Facebook av og til ganske misvisende fordi noen av oss velger kun å dele de «gode nyhetene» med andre fremfor å fortelle hele historien fra virkeligheten. På min Facebook-profil kan det kanskje se ut for andre at jeg kun hopper og spretter rundt, men bak fasaden er det alltid en annen historie. Det gjelder nok de fleste som er på Facebook.
Min kollega i pressen og gode venn Erling Borgen logger ut i de periodene han jobber intens med dokumentarprosjekter. Jeg husker at jeg også i fjor leste om en ung jente som tok en «hvit» nettmåned sammen med en venninne fordi hun var lei av ukontrollert mobilbruk og bortkastet tid på Facebook. Også mine tre sønner har lært meg mye om sosiale medier og sier at jeg oppdaterer altfor mye. Så nå skal jeg lytte til ungdommene og gå offline.

Ingen mistenker nok meg for at jeg kommer til å få fritidsproblemer.

Jeg har akkurat signert en ny bok-kontrakt denne uka (hemmelig tema) og håper at boka rekker å bli ferdig i løpet av året slik at den kommer ut til jul. Jeg håper at min hvite måned offline kan gi meg litt mer tid til å fordype meg mer i dette prosjektet og også gi meg mer tid til å være med venner.
Om du som leser dette har lyst til å være med å teste en hvit digital måned med meg, så blir jeg superglad.

For selv om jeg nå logger av Facebook så betyr ikke dette at jeg forsvinner. Jeg kan kontaktes på telefon, epost Nina@flowcom.no eller face-to-face hvis du vil gi meg ris, ros eller annen feedback på det jeg gjør.
Ha en fin uke, folkens! divaiskogen