Jeg har født tre barn og skrevet tre bøker. Denne måneden gir jeg ut min 4.bok «Løpe-det enkle er det beste» sammen med medforfatter Kari Uglem. Jeg er veldig spent og kjenner at det er nesten som å være høygravid i 9.måned foran «fødselen»  og boklansering 16.april klokken 17.

Hvordan vil boka bli mottatt? Hva vil anmelderne si? Hva vil bokhandlerne si? Hva vil andre forfatterkollegaer si? Vil boka være så inspirerende og motiverende som vi håper på? Klarer vi å formidle løpeglede?

KREVENDE

Å skrive en bok er en lang og krevende prosess, men samtidig er det også veldig moro den dagen du står med boka i hånda. Min favorittforfatter  Haruki Murakami har i sin biografi «Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping» beskrevet sine egne tanker rundt det å løpe og hva det betyr for han som menneske og forfatter.

Det er få i verden som klarer å skildre løpeglede som Murakami.  Han påstår at langdistanseløing passer til hans personlighet og at han synes det er morsomt. Han sier at det er som det moderne mennesket ikke lenger løper for å jakte, men for å finne tilbake til sitt eget, opprinnelige jeg: Det løpende mennesket.

Mange av oss lar oss rive med av joggebølgen fordi andre vi kjenner løper, men noen begynner også å løpe når de står ovenfor en utfordring eller opplever en livskrise for å komme videre. Forskning viser at joggebølger oppstår gjerne i forbindelse med finanskrise eller en naturkatastrofe.
I den amerikanske suksessfilmen Forrest Gump følger vi hovedpersonen som løper mens han opplever oppturer og nedturer, fiaskoer og triumfer, krig og lykke, vennskap og kjærlighet, håp og resignasjon, tilfeldigheter og skjebne, historie og nåtid. Mange løper nemlig mens de leter etter et svar i livet.

Det som kjennetegner en løper er at han eller hun liker å løpe. Løpeglede kommer nemlig innenfra. Ingen av oss kan tvinges til å like løping. Gleden kommer av gode opplevelser og gode assosiasjoner.

VÆR LITT PIPPI LANGSTRØMPE

Mange ble nok overrasket over at jeg i en alder av 47 år  løp 6 ulike løp, 2 hele maraton, 2 halve maraton, en 10 k og Holmenkollstafetten, men det handler om å være litt mer Pippi Langstrømpe. Det handler om å tørre og utfordre seg selv, trene langsomt og  riktig slik at kroppen etter hvert faktisk liker å løpe. Dette forteller vi mer om i boka som kommer ut på Aschehoug forlag etter påske.

PLUTSELIG FORFATTER?

Mange ble nok også overrasket over at jeg plutselig ble forfatter. Jeg hadde nemlig aldri drømt om å bli forfatter, men har jo alltid vært et nysgjerrig menneske som de siste 20 årene har levd av å stille spørsmål.  Og når man stiller de riktige spørsmålene får man ofte noen interessante svar som det er verd å skrive en hel bok. Hvis du lurer på hvordan ideen til min aller første bok ble født, så skal jeg røpe det for deg her. Det gikk sånn:

Da jeg nærmet meg 40 år begynte jeg å reflektere over det livet jeg har levd fram til da og måten jeg levde på.  Jeg gjorde enslags vareopptelling og stilte meg spørsmål som: Hva prioriterer jeg? Hvilken vei velger jeg å gå inn i fremtiden? Hva er det jeg har lyst til å gjøre nå?

OPPSLUKT AV FLOW

Jeg er både et skrivende og lesende menneske og hadde blant annet slukt flere bøker av den ungarske professoren Mihaly Csiksentmihaly om flowteorien og positiv psykologi som inspirerte meg. Jeg skrev ned egne styrker og verdier og brukte flowmodellen for å tegne mitt eget kart for å øke selverkjennelsen og bevisstgjøre meg mine valgmuligheter.  Når vi er i flow er dette en pedagogisk idealtilstand fordi det innebærer at vi er nytelsesbasert engasjert, lærer raskt og husker det bedre. Tilstanden kjennetegnes ved vi er fullstendig oppslukt, fokusert og konsentrert om en aktivitet og vi glemmer litt tid og sted.  Altså oppfattet jeg at positiv psykologi er studiet av hva som gjør livet verd å leve, hva som er godt i livet, hva mennesker ønsker seg og hva vi kan gjøre for å lykkes med det.

Jeg mener en teori er ikke verd mye hvis du ikke kan omsette dette i den praktiske hverdagen og derfor begynte jeg selv å navigere for å få mest mulig flow i hverdagene mine både som journalist, som mamma, som kjæreste, som politiker, som slektsforsker og de andre rollene jeg hadde på den tiden.  Det var utrolig morsomt også å formidle kunnskapen om dette til venninner så jeg tegnet  og forklarte flowmodellen i dagboka, på notatblokker og på servietter . Da min sjef Tore Ryssdalsnes en dag oppdaget dette, sa han plutselig: » Det der blir det snart bok av!» og slik ble ideen om første bok født.

.
Min nysgjerrighet for å lære mer sammen  med et brennende ønske om å formidle kunnskap om hvordan mine venninner kunne bruke flowmodellen for å navigere i en stressa hverdag slik at de ble mer bevisst på egne valgmuligheter, fremfor å fokusere på begrensninger og hindringer var drivkraften jeg trengte.

MØTE MED FLOWTEORIENS FAR
I 2010 avtalte jeg et møte med Isabell og Mihaly Csiksentmihaly i Københavnfor å diskutere mitt første bokprosjekt. Han synes det var en god ide og allerede samme dag tok jeg Frans Ørsted Andersen i hånda om at dette skulle bli en fagbok om flow. Andersen forsker og underviser innen utdannelse, læring og utvikling, med spesielt fokus på positiv psykologi og flyt. Frans skrev sin doktorgrad om flyt i læringsmiljø, og har skrevet flere bøker på temaet. Han har også vært med å opprette den nye masterutdanningen i positiv psykologi ved Aarhus Universitet. I dag står flow-boka vår på pensum både i Danmark og på Island. Og på verdenskongressen i positiv psykologi i Orlando i Juni i sommer skal både jeg og medforfatter Kari Uglem fortelle om veien fra «Coachpotato to marathonrunner» på et år.

Bakgrunnen er boka vi nå har skrevet der vi også skriver en del om mental trening. I det positiv psykologi forskningsmiljøene er koblingen mellom fysisk aktivitet og mental helse  stadig et felt som utforskes.  For å prestere optimalt bør nemlig kropp og sinn være i balanse og i harmoni. Dette gjelder så vel mosjonister, og nybegynnere som topputøvere. Fysisk aktivitet, og løping, kan gi deg mentale forandringer i den retningen at en opplever mer balanse og samspill mellom kropp og sinn. Gjennom fysisk aktivitet frigjøres det gode hormonet, serotonin. Det er lykke-hormonet. Hormonene kortison og kortisol er forbundet med stress. Fra naturens side er vi utstyrt med disse hormonene for å kunne komme unna farer. Fysisk aktivitet er med på å ta bort stresshormonene og lykkehormonet, serotonin, overtar.

Så selv om jeg er veldig spent foran fødselen av min 4.bok har jeg en god følelse i kroppen og kjenner meg glad.  Det skyldes ikke bare løpingen men også at samarbeidet med tidligere toppidrettsutøver og nå generalsekretær i Norges Triatlonforbund, Kari Uglem,  har vært fantastisk fra første dagen vi møttes.  Hun har påvirket meg på mange måter og det virker som om min kropp og hode snakker bedre sammen nå. Jeg har fylt 48 år men føler meg sprekere og gladere enn noen gang. Ingen tvil om at løping har vært bra for meg.

Så nå håper jeg også at vi klarer å  inspirere og motivere deg når boka kommer. Håper vi ses på lanseringen i Aschehougs lokaler 16.april klokken 17?