Slik ble jeg kvitt krystallsyken!

Mine nærmeste vet at jeg hver eneste dag siden januar 2016 har slitt med svimmelhet på kveldstid. Diagnosen fikk jeg først på Ahus nå i oktober. En lege og en sykepleier behandlet meg for krystallsyken samme dag.
img_9986

En venninne som selv har slitt med Krystallsyken har lenge spurt meg om å skrive litt om mine erfaringer med dette. Jeg vet ikke om behandlingen jeg fikk kan hjelpe alle med krytallsyke, men her er i alle fall min historie.

Akutt svimmelhet

Svimmelheten kom som lyn fra klar himmel. Det starta en kveld i januar like etter 49-årsdagen min. Jeg skulle legge meg ned og la hode bakover på puta.
Jeg ble plutselig akutt svimmel, tok tak i sengegavlen og vekket samboeren. Noe var galt i hode og hele rommet surret rundt. Det var nesten som å være på danskebåten i full storm.

Jeg ble grepet av panikk og kjente angsten bite seg fast. Jeg ble redd og klamra meg til samboer og prøvde å puste rolig mens rommet var i bevegelse. Så var det plutselig over. Jeg prøvde å legge meg sakte ned igjen og lå våken en stund. Da jeg senere på natta skulle på toalettet, kjente jeg meg veldig ustødig og svimmelheten tilbake og jeg måtte holde meg fast i veggen mens jeg gikk. Hva i all verden hadde skjedd?

Dagen etter oppsøkte jeg fastlegen min for å finne ut hva dette var. Hun tok noen blodprøve og trodde først at jeg manglet jern og skrev ut resept på jerntilskudd. For sikkerhets skyld ville hun også at jeg skulle ta en MR av nakken for hun tenkte kanskje at svimmelheten kom fra tidligere nakkeskader.

En venninne ble med på MR og holdt meg i hånden hele tiden fordi hun visste at jeg var redd. Jeg fikk påvist masse slitasjeskader i nakken og tenkte da en kiropraktor kunne fikse dette. Jeg spiste jern, trente litt og fikk mange behandlinger hos kiropraktor. Men svimmelheten fortsatte å smyge seg inn på kveldstid når jeg la meg ned på sengen.
Det gikk uker og måneder og jeg prøvde å leve normalt men kjente at jeg var urolig og bekymret for egen helse.
Også under flyturer kom panikkangsten igjen.

Heldigvis har jeg gjennom arbeidet med boka Pusten lært gode pusteteknikker som hjalp mot angsten som prøvde å ta over mitt liv. Det ble et negativt tankekjør om egen kropp og helse som jeg ikke hadde lyst til å dele med mange. Men mine nærmeste venninner lyttet villig og forsto at jeg hadde det vondt.
Hvor kom svimmelheten fra? Er det noe alvorlig? Hvordan skal det gå med barna mine hvis mor er syk?

Jeg hadde en god dialog med sjefen min på jobben og holdt også mine nærmeste informert, men hadde ikke lyst til å fortelle om min svimmelhet til mange selv om det plaget meg.

Svimmelheten fikk meg til å reflektere over livet og hva som var viktig i livet. Jeg logget av Facebook og andre sosiale medier i to ulike perioder for å fokusere litt på egen fysisk og mentale helse.

Jeg bestemte meg også for å reise mer sammen med mine sønner. I vinterferien reiste vi sammen til USA, i sommer var vi i Kenya sammen og nå er det like før vi skal på et nytt eventyr sammen.
Jeg prøvde å leve normalt men uansett hvor jeg var i verden var jeg svimmel hver eneste kveld. Jeg lærte meg etter hvert å leve med svimmelheten, men klarte aldri å la være og bekymre meg for framtiden.
Også min egen mor begynte å bekymre seg da jeg skulle inn for å ta MR på hode. Jeg hadde ikke lyst at noen andre skulle bekymre seg men kjente meg sårbar og gråt ofte alene fordi jeg var redd. 14-åringen min Daniel trøstet meg med at de helt sikkert ikke ville finne noe inni hode mitt.
Barna mine betyr alt for meg så da jeg fikk fastslått at det ikke var noe unormalt i hode, så pustet jeg letta ut selv om nettene var fortsatt en utfordring.

I september fikk jeg time til øre, nese og halsspesialist på sykehuset i Lørenskog. Da var jeg egentlig litt i ferd med å tenke at svimmelheten var kommet for å bli.

Den unge kvinnelige legen smilte bredt til meg da jeg kom inn.
Jeg tror jeg vet hva som feiler deg, sa hun.
Vet du?
Ja, og det er ikke noe alvorlig, sa hun.
Jeg kjente at hun lettet på trykket som jeg hadde kjent på så lenge. I hele ni måneder hadde jeg gått rundt og vært svimmel og redd. Legen lyttet, nikket og smilte enda bredere da jeg fortalte om symptomene. Nå er jeg nesten helt sikker. Så nå skal vi ta en test på deg, sa hun og sykepleieren kom inn i rommet med en maskin.

Jeg fikk på meg enslags maske over øynene og de spurte meg om å legge meg brått bakover på benken. Jeg forberedte dem på at jeg helt sikkert kom til å bli veldig svimmel. Ja nettopp, det er derfor du skal gjøre det. Vi skal fremprovosere den svimmelheten som plager deg, sa hun. Så svingte de meg raskt bakover.
Alt gikk rundt for meg. Jeg så legen i det fjerne foran meg.
Akkurat. Nå er du svimmel, ikke sant?
Jeg sa ja mens jeg holdt meg fast i sykepleieren der jeg lå på benken.
– Du har løse krystaller i det høyre øret, sa hun.
– Hæ? Krystaller?

Legen sa jeg hadde krystallsyken eller BPPV: Benign paroksysmal posisjonsvertigo som det heter på fagspråket som skyldes forandringer i balanseorganet i innerøret. Hun sa at dette ikke er farlig, men kan være svært ubehagelig og at mange kvinner rammes av dette.

Hun peker på en illustrasjon av et øre og forklarer meg at balanseorganet sitter i labyrinten i det indre øret og at det er her man finner såkalte otolitter som er ørsmå «steiner» eller kalsiumkarbonatkrystaller som sitter festet til en membran. Hvis disse krystallene løsning og flytter på seg så vil de irritere balanseorganet når vi beveger på hodet. Legen ville nå prøve å få steinene til å flytte seg tilbake dit de skal være.

Epleys manøver
Behandlingen kalles Epleys manøver og hun viser meg først en video av det de skal gjøre for å behandle meg. Jeg skal sitte på undersøkelsesbenken med hodet vridd til den ene siden. Deretter legges jeg raskt ned med hodet utenfor benken. Sykepleieren lover å holde på hode mitt og så skal etter et halvt minutt vri hodet til motsatt side. Etter et nytt halvminutt skal jeg selv rulle over på siden mens hodet fortsatt er vridd og hodet vil da være vendt mot gulvet.
Legen og sykepleieren gjør dette to ganger med meg. Så er plutselig all smerte, frykt og svimmelhet over.
Var det så enkelt? Hvorfor har ikke noen gjort dette med meg før?
Legen smiler og er glad for at jeg føler meg bedre og gir meg en brosjyre om noen øvelser jeg kan gjøre hjemme i en uke. Jeg kjenner meg så glad. Etter ni måneder med svimmelhet er jeg endelig fri.

Mange har i ettertid spurt meg om denne metoden men da vil jeg at dere som plages oppsøker noen profesjonelle som kan behandle krystallsyken. Det er jo viktig den som skal kjøre det kjenner metoden og har kunnskapene som trengs for å stille riktig diagnose.
Ahus har i alle fall skikkelig god fagekspertise og jeg har også sett flere behandlere som utfører denne metoden. Her er historien filmet om en annen som hadde krystallsyken og fikk samme behandling som meg til inspirasjon for deg som vil vite noe mer : se behandling av krystallsyken her
ninadram

Jeg er nå utrolig takknemlig for at den kvinnelige legen på AHUS stilte diagnosen og behandlet meg. Så nå kan jeg fortsette planleggingen av min 50-årsdag til neste år. Da skal jeg feire livet!
For dere som vil ha kontakt med behandlerne mine, så bare send meg epost: Nina@flowcom.no

Ha en fin helg, folkens!

About The Author

Nina

Nina Hanssen er en journalist, foredragsholder og erfaren møte- og debattleder opprinnelig fra Trøndelag. Hun er allsidig og har skrevet 5 bøker om blant annet positiv psykologi, pusteteknikker, politikk, slektsforskning og løpeteknikker. Hun er en populær foredragsholder og har også stand up show sammen med Vigdis Jordal.

Leave A Response

* Denotes Required Field