Stikkordarkiv: 50 år

Ukategorisert

Det viktigste i livet ditt er andre mennesker!

Legg igjen en kommentar

– visdomsord fra en dame på nesten 50 år
otherpeoplematter
Julen er en fin tid til å reflektere hvordan vi lever livene våre og hva som betyr mest for oss. Julen er også høytid for følelsene vår. Selv har jeg både ledd og grått i juleferien, men vet i alle fall hva som betyr mest for meg.
I en verden preget av økonomisk krise og trange tider trenger vi alle inspirasjon og optimisme. Det gjør også jeg.
Samlivsbrudd er tøffe greier uansett hvordan forholdet ender og det påvirker mange flere enn de det gjelder. Men da gjelder det å holde fokus på det viktigste i livet, nemlig de nære relasjonene i livene vår. For meg er dette barna mine, mine eksmenn og mine venner.
2016 har vært et utfordrende år med krystallsyke i nesten 10 måneder og i høst sto jeg uten fast adresse.
Dette vil kanskje for mange høres helt grusomt ut, men for meg ble det en fantastisk høst. Siden 2010 har jeg nemlig jobbet med positiv psykologi og vet hva som gjør oss lykkelig i livet.
Det er ikke store perfekte hjem, masse statussymbol og store biler. Det er andre mennesker som betyr noe for oss. Dette lærte jeg av den nå døde psykologen Christopher Peterson. For det handler ikke om egen lykke, men lykken du opplever sammen med andre mennesker. Og det har jeg opplevd mye i år. Jeg tok med de to minste barna til USA i vinterferien der amerikanske venner åpnet døren for oss, så dro jeg med alle tre barna til Kenya der vi også fikk fantastisk eventyrreise med mange gode fellesopplevelser. I høstferien reiste vi alle sammen til Trøndelag og tilbrakte kvalitetstid med bestemor.
For jeg har investert mye tid og penger på fellesopplevelser med barna i år. Fordi de betyr mest for meg i livet.
Og gode venner har investert tid og åpnet døren til sine hjem for meg og mine ekser har alltid stilt opp så jeg slapp å bekymre meg for barna.
Jeg er takknemlig for alle mine eksmenn i livet og også takknemlig for alle nye venner jeg har fått i løpet av året. I tillegg til at jeg har fått et enda nærmere forhold til mine venninner. For når man overnatter hos venner over tid så kommer man mye tettere på hvordan andre mennesker lever sine liv i hverdagen. Jeg er evig takknemlig for å ha gode venner i livet som har gitt meg mange positive opplevelser i høst. Noen av dere har til og med inkludert meg inn i storfamilien så jeg føler meg enda rikere.
Dette skriver jeg ned i en takknemlighetsdagbok.
finedamer
Så når jeg nå på Gardermoen skal oppsummere året 2016 så har jeg ekstremt mye og mange å være takknemlig for. Og mange av dere vil jeg snart møte igjen. For samtidig som jeg har flyttet rundt i høst, så har jeg drømt om å ta med barna til New York og feire min 50-årsdag der i januar.
For uansett hva som har skjedd i livet mitt har jeg alltid hatt optimismen, lidenskapen og viljen til å multiplisere ting og drømme stort.
Jeg er nemlig overbevist om at en optimistisk tilnærming kan forandre verden, også i møte med vanskeligheter og kriser, og jeg mener hver og en av oss kan gjøre en forandring gjennom måten vi forholder oss på i våre relasjoner, på jobb, i samfunnet og i verden. Kynikere er effektive og insisterer på hvor flinke og intelligente de er. Og på kort tid kan de slukke all den lidenskapen og det håpet som brenner i andre mennesker. Andre sier de er realister, men jeg mener realister er pessimister som ikke vil innrømme det.
Så derfor har jeg valgt å være optimist.
I dag setter jeg meg derfor på flyet til New York sammen med mine barn. Vi skal nemlig tilbringe resten av juleferien der og avslutter med en bursdagsfeiring før vi reiser hjem og flytter inn i et nytt hjem.

Jeg vet ikke mye om hvordan oppholdet i USA vil bli, men jeg vet at så lenge jeg er sammen med mine nærmeste så spiller det ikke noen rolle hvor vi er i verden. For det er nettopp andre mennesker som betyr mest i livet. Det viktigste for vårt velvære er å tilbringe tid med mennesker du bryr deg om, og som bryr seg om deg. Håper du fortsatt har en fin romjul. ninaglad49

Min venn Leo Bormans tips som kan gjøre deg litt mer lykkelig:

1. Aksepter det du har
Forskning viser at lykkelige mennesker har beskjedne nivåer av forventning og forhåpninger – de ønsker det de kan få – mens ulykkelige mennesker aldri synes å få det de ønsker.
Lykkelige mennesker vet også hvordan en skal unngå skuffelser og hvordan generere hyggelige overraskelser. Dette er fordi de strever etter realistiske mål og er fornøyd med det de har, hevder forskning.

2. Lik det du gjør

Lykkelige mennesker gjør det de liker og liker det de gjør. Og de gjør det ikke for penger eller ære. Det er ingen grunn til å bli værende i en jobb du hater, omringet av uvennlige kollegaer bare fordi lønna er god.

3. Lev i nuet

Ikke dvel ved fortiden og bruk energi på det som gikk galt eller feilet før. Lykkelige mennesker lever i nuet, de bekymrer seg ikke for alt som ikke har skjedd ennå.

4. Velg å være lykkelig
Ikke være redd for å ta et steg tilbake og evaluer dine mål. Se for deg livet som en historie du kan redigere mens du lever det. En fleksibel holdning krever positive tanker og et åpent sinn – du må aktivt velge å være lykkelig i hverdagen.

5. Styrk relasjoner
Vi blir lykkelige i samvær med andre mennesker. Andre kan gjøre deg lykkelige, og det betyr at du gjør noen andre lykkelige også. Vern om mennesker som er viktig for deg.

6. Vær aktiv
Hvis du ønsker å bli mer lykkelig, bli mer sosial og si ja til invitasjoner til sosiale aktiviteter. Den beste måten å være glad er i selskap med andre. Aktive, sosiale mennesker er de sunneste og lykkeligste.

7. Ikke sammenlign deg med andre
Ambisjoner er sunt og gjør folk glade, mens misunnelse gjør folk ulykkelige, sier professor Claudia Senik ved Paris-Sorbonne Universitetet. Fokuser på dine mål og drømmer – så kan du virkelig nyte ambisjonene og prestasjonene dine.
8. Vær deg selv

Ikke bekymre deg for hva andre tenker om deg. Lykkelige mennesker er spontane, naturlige og ekte, de sier hva de tenker og føler, og er ikke bekymret for hva andre tenker om dem.
9. Slutt å bekymre deg

kke ta alt så alvorlig, heller ikke deg selv. Glade mennesker bekymrer seg lite og de innser at 90 prosent av bekymringene uansett ikke går i oppfyllelse.
10. Bli mer organisert

Lykkelige mennesker planlegger og organiserer livet og hverdagen, de har mål og en mening. Du kan bare få det du virkelig ønsker deg hvis du vet hva det er du vil.
11. Tenk positivt

Å holde vonde tanker og følelser inne fører til psykisk stress og fysisk ubehag. Lykkelige mennesker får følelsene ut og blir ferdig med det. Jobb med å se den lyse siden av livet – tenk optimistisk! Optimisme er sinnets naturlige selvforsvar mot depresjon.
12. Sett pris på lykke

Du kan lære deg å bli lykkelig, men det som virkelig gjelder er å finne en mening og et formål med livet. Det fører til glede. De lykkeligste menneskene setter pris på og innser at å være glad øker livsgleden – glade mennesker lever også lenger.

GOD ROMJUL TIL DEG OG DINE!

Ukategorisert

Sex og singelliv etter ferien, Märtha Louise?

Legg igjen en kommentar


Av og til trenger vi alle litt pause både fra hverdagen, sosiale medier og kanskje av og til den man deler livet med. I april tok jeg et valg som påvirket alle rundt meg. Men jeg angrer ikke.

ninailoooMin siste bloggpost i april handlet om å ta en nettfri måned. Det gjorde jeg og det fikk konsekvenser. På en positiv måte. Livet utenfor nettet gjorde meg mer bevisst på hvor jeg står i livet og hvordan jeg selv ønsket å gå inn i fremtiden. For som du vet er dagliglivets følelser krevende og det er ikke alltid lett å kjenne på hvordan man egentlig har det om man stresser eller jobber mye.

Ettersom følelser er mer konkret enn tanker så prøvde jeg i perioden uten nett å lytte mer til kroppen og følelsene enn hode. Så startet jeg en prosess som jeg fortsatt står midt i mens jeg skriver denne bloggen.

For å gjøre en lang historie kort: Samboeren og jeg har, i likhet med prinsesse Martha Louise og Ari Behn, valgt å gå fra hverandre uten at det ligger noen dramatikk rundt dette.

Det er altså ingen krise. For de som har vært bekymret, så tenk på hva den tidligere amerikanske presidenten John F Kennedy minnet folk på da de snakket om krise. På kinesisk består nemlig ordet krise av to tegn. Det ene står for fare og det andre for muligheter. Jeg har valgt å se på min egen «krise» som nye muligheter for både meg og mine nærmeste. Allerede i juni reiste ungene mine og meg til Kenya for å være sammen og forberede oss på høsten.
Ja, det ER utfordrende å være husløs, men jeg vet heldigvis at dette kun er i en overgangsfase og er evig takknemlig for å ha gode venner som både tilbyr seng og omsorg. For det viktigste i mitt liv er gode positive relasjoner.

Samtidig ser jeg også at jeg nå har en unik mulighet til å se mitt eget liv i retroperspektiv og kanskje også se meg selv utenfra og hvordan dere oppfatter meg. Når man har levd i 49 år så er det fint å stoppe litt opp og reflektere litt over livet slik det faktisk her akkurat nå. Hva er det jeg prioriterer og hva bør jeg gjøre annerledes? Jeg er også som mange vet opptatt av å søke utfordringer i aktiviteter som er overkommelig og som kan gi meg gode flowopplevelser i hverdagen.

For meg er de beste opplevelsen de jeg deler med andre, enten det er med barna eller venner. I dag har jeg både kjent flow sammen med det flotte FBI-teamet som jobber nå intens med planleggingen av årets kuleste grunderkonferanse 19.oktober (Her kan du lese mer om årets FBI ) men også med mine tre sønner da vi laget mat sammen, skravlet og kjørte bil. Det er slike gode hverdagsøyeblikk som jeg har lært meg å sette større pris på i det siste. For meg er nemlig mine tre sønner det viktigste i livet. Et hjem er der vi kan alle være under samme tak. Det spiller ikke noen rolle hvor stort det er eller hvor det ligger. Men ettersom ungene elsker Lørenskog, går på skole her og spiller fotball her, så er det her vi nå leter etter nytt hjem._DSC8764

Men jeg er ikke særlig bekymret for fremtiden. Jeg prøver å navigere via flow. Kanskje har du ikke hørt om Flow før, men det er faktisk et utrolig godt verktøy å navigere med enten du stressa eller kjeder deg.
flowskejma
Jeg har siden 2010 brukt Mihalys Csiksentmihalys flowmodell for å øke selverkjennelsen og bevisstgjøre mine egne valgmuligheter.
Jeg kjenner at jeg i starten av August har vært litt mye i bekymringfasen både på grunn av boligmarkedet og fysiske nakkeproblemer jeg har hatt en stund, men at jeg nå er i ferd med å bevege meg ut i en bedre fase.

For det er faktisk mye jeg selv kan gjøre for å blomstre igjen. Positiv psykologi fokuserer på det som fungerer godt for oss mennesker, på rammen som sannsynligjør at mennesker vil fungere godt og på det dypeste sett gjør livet verd å leve.

For hvis vi ikke tror på fremtiden så virker livet meningsløst og man mister drivkraften, kan bli deprimert og syk. Så derfor velger jeg å se lyst på livet og fremtiden. Og tenker at det sikkert er en styrke å være singel når man nærmer seg 50 år. Særlig når man skal feire dette i New York i begynnelsen av 2017. Jeg vet at det er muligheter der ute og de har jeg tenkt å gripe. Og jeg har også tenkt å tilbringe mye mindre tid på sosiale medier.

Så for å forlenge den gode sommerfølelsen og pleie sommerfuglene i magen foran 50-årsdagen, så har jeg bestemt meg for å se hele TV-serien av Sex og Singelliv som jeg fikk på DVD av en venninne. Kanskje dette også er noe for prinsessen som bor i Lommedalen? Jeg velger iallefall å se på mulighetene og har tenkt å nyte høsten. Uansett om du er prinsesse eller bare har lyst til å koble av det hektiske hverdagslivet, så si fra om du har en ledig kveld, litt popcorn og er klar for å skru av sosiale medier. Jeg er klar!vigids ogprins

Ukategorisert

Jomfrutur på golfbanen ga mersmak

Legg igjen en kommentar


I dag slo jeg mitt første golfslag. Det satt langt inne, men etter få minutter med verdens første kvinnelige golfpresident smuldret fordommene bort. hoppusa

Jeg nærmer meg 50 år med stormskritt og det er en del ting jeg har lyst til å prøve før jeg når middagshøyden. En av de aktivitetene jeg drømte om var å teste golf selv om dette er langt utenfor min egen komfortsone. Dessuten har jeg alltid forbundet denne sporten med rike menn i posisjoner og ikke noe for meg.

Men golfpresident Marit Wiig (66) var raskt til å slå hull på mytene jeg hadde med meg da jeg ankom Fornebu Indoor Golf Center i morges. Jeg kom pent antrukket i bukse, joggesko og en sporty genser som jeg hadde fått beskjed om. Men ante egentlig ingenting om golf.

Marit er en dame jeg alltid har beundret fordi hun aldri har vært redd for å ta lederposisjoner og har løftet andre kvinner med seg. Som nyvalgt golfpresident var hun klar på sine ambisjoner om å få flere kvinner til både å spille golf men også til å ta verv og posisjoner i idretts-Norge.
Selv om jeg aldri har spilt før tok jeg utfordringen. Jeg skulle slå et slag for golfsporten og slå hull på mytene om at dette var en rikmannssport som var kjedelig og tok altfor mye tid.

Marit innrømmer at hun selv også hadde liten tro på at hun skulle bli golfspiller da hun ble invitert med på golfbanen i Washington første gang. Men etter et par gode slag var hun fortapt og har siden hatt golf som sin hobby og elsker å konkurrere. I dag leder hun Norges Golfforbund med over 100.000 medlemmer og hun har store ambisjoner for forbundet om at de skal vokse. For hun mener at golf i dag er en sport som passer for alle og som man kan drive med nærmest fra vugge til grav.

indoor
Hun forteller med entusiasme om svært unge golfspillere som er veldig ivrige men også folk over 100 år som fortsatt tar sin faste runde på golfbanen mens hun gir meg en hvit hanske som skal sitte på venstre hånd. Marit er rutinert har sekken full av ulike køller fra driver til wedge som hun har hatt i mange år. Noen er spesialtilpasset henne og hun bruker ulike køller avhengig av terreng og lengde hun beveger seg. Vi plukker opp rundt 60 baller før vi er i gang med min aller første golfleksjon.

IMG_8075Det første er å finne roen og sørge for å ha en god balanse når jeg står. Så gjaldt det å øve på å svinge kølla riktig og fokusere på ballen. Jeg fikk øve meg masse før jeg fikk slå mine første slag. Marit har fjernet ordet IKKE i sitt vokabular så hun gav meg masse oppmuntring og ros for hvert slag. Etter hvert satt grepet greit og armene veivet ikke så mye som i starten. Det ble mer og mer gøy etter hvert som ballene fikk fart og med god hjelp av Marit ble jeg etter hvert varm i trøya. Tiden gikk overraskende fort og jeg kjente at fokus og roen i hallen gjorde meg godt. Det var ikke rom for å bekymre seg eller tenke negative tanker, men legge all fokus på golfballen og la den fly avgårde med et kjærlig slag. For det mest overraskende kanskje var at det ikke var fysisk styrke som skulle til for å få ballen avgårde. Så slo det meg. Dette er jo en sport som passer oss kvinner som nærmer oss middagshøyden perfekt. Det er både sosialt og samtidig et deilig avbrekk fra stress og mas i hverdagen. Jeg kjente at dette er faktisk noe jeg har lyst til å gjøre igjen. Og undrer meg over at bare hver fjerde spiller i Norge er en kvinne.
maritblid

Men Marit er optimist og tror at flere som meg vil forelske seg i denne sporten i Norge. Hun er selv en god ambassadør og læremester. Hun deler raust råd hun selv fikk da hun var nybegynner og deler også alle de spennende golfopplevelsene hun har hatt alene eller sammen med andre. For gjennom golf får du ikke bare nye kontakter og venner. Her lærer man også mye om vanlig høflighet, mental disiplin og det å ha full fokus på oppgaven.
Det unike handikappsystemet tillater også mennesker på ulike nivåer å spille og konkurrere sammen. Jeg er allerede overbevist. Jeg skal vurdere et medlemskap i forbundet, men først må jeg nok øve litt ekstra og lære meg de formelle reglene. Det finnes mange grunnkurs rundt i landet og oversikt over de mange golfbanene og klubbene. lenke til forbundet
ninaglede

Så kanskje ses vi snart med kølla på Losby golfklubb som ligger i nabolaget mitt i Lørenskog? Det hadde vært ekstra moro om flere venner blir med på et grunnkurs så vi kan dele opplevelsene sammen. Jeg er i alle fall klar. Er du?

Ukategorisert

Feminin, femti og ferdig????

Legg igjen en kommentar

«Det finnes ikke et snev av beundring for gamle kvinner». Jeg skvatt da jeg åpnet Aftenposten på lørdag og begynte å lese intervjuet med ballettpedag, coach og bevegelsesterapeut Vibeke Vigeland som fylte 50 år denne uka.

FBI-1060

What? Tenkte jeg. Det er ikke mange måneder til jeg selv fyller 49 år og kanskje aldri har jeg følt meg så energisk og glad som nå.

 

Livet har gitt meg utfordringer underveis men akkurat nå kjenner jeg at det går riktig vei blant annet fordi jeg vet hva jeg kan, vet at jeg har utrettet mye bra og vet at jeg også har evnen til å lære nye ting. Om litt over en uka har jeg ansvar for å samle nærmere 300 kvinnelige grundere til FBI Conference under Oslo Innovation Week. Jeg har selv påtatt meg ansvaret for å lede journalister og redaktøren inn i en turbulent tid de neste tre årene som forbundsleder i APF. Dessuten så blir jeg stadig vekk bedt om å holde foredrag, kurs og nå også undervisningsvideoer, slik at jeg vet at jeg også kan lære bort noe av den kunnskapen jeg sitter med.

Og dessuten fullførte jeg 4 maraton i fjor så den fysiske helsa har heller aldri vært så god.

 

Så skulle jeg altså sette meg ned med kaffekoppen og lese artikkelen om Vibeke Vigeland som på sin 50-årsdag inviterte venner til å prate om overgangsalderen og det om å bli gammel.

 

I et avisinnlegg i samme avis skriver hun et innlegg «Våger vi å bli elddre» om det å nærme seg 50-årsalderen: «Jeg opplever fullt kaos. En følelse av å stå på kanten av stupet. Er jeg virkelig i kategorien eldre? Hvordan skal jeg være og hvilken verdi har jeg hvis jeg våger å bli eldre? Skal jeg bare haste videre og late som det ikke skjer?», skriver Vibeke Vigeland. (Her er hele innlegget http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Vager-vi-a-bli-eldre–Vibeke-Vigeland-8179552.html)

Vigeland forteller til Aftenposten at hun lette etter noen som ville feire at de kom i overgangsalderen men fant bare gode råd om å slippe å bli eldre. Oj! Hun treffer meg. Jeg kjenner at hun rører noe i meg med sine refleksjoner.

Kanskje handler det om at jeg selv er på full fart inn i overgangsalderen og nærmer meg et halvt hundre?

Eller rører hun meg litt fordi jeg blir litt provosert fordi dette handler om en kvinne på 50 år og slik jeg ser det midt i den beste livsfasen?

Jeg aner ikke hva det er som får alle følelsene mine i sving jeg kjenner at det blir tungt å lese hele artikkelen. Jeg har jo egentlig ikke reflektert så mye over hvor mange år jeg er eller om jeg er i overgangsalderen eller ikke. For ville en mann på 50 år skrive om overgangsalderen og få så mye publisitet? Hva er det som gjør at ballettpedagogen både får spalteplass på leserbrevsiden, på nettet , i en redaksjonell artikkel og med link på førstesiden av Aftenposten? Dette måtte jeg rett og slett finne ut av. Hva er det hun ønsker å formidle? Inni meg kjente jeg plutselig et stikk av frykt. Frykt for at jeg faktisk er eldre enn jeg tror. Frykt for at jeg ikke lenger er så attraktiv som jeg kanskje tror. Frykt for å bli gammel. Frykt for overgangsalderen og hva det fører med seg.

Etter frokosten setter jeg meg ned for å lese 50-åringens ord og tanker. Hva er det du vil fortelle meg Vibeke Vigeland? Hun forteller at hun lenge hadde gledet seg til å komme i overgangsalderen, en tid hun forbandt med større visdom, men da hun søkte på nettet og snakket med folk var ikke dette tema.

I stedet møtte hun jevngamle som pratet om trening, kosthold, om hvordan de farget håret og gjorde alt for å holde seg unge.

Jeg husker selv min mors beslutning om å slutte og farge håret da hun fylte 70 år. I alle år hadde hun farget håret hver måned og jeg hadde aldri sett henne med grått hår. Så en dag like etter 70 årsdagen så jeg plutselig at mamma hadde blitt gammel. Hun hadde fått grå hår. Det gjorde sterkt inntrykk på meg. I dag er min egen mamma 91 år og har nydelig vakkert grått hår og bærer det med stolthet. Men altså var mamma 70 år da hun sluttet å farge håret. Vibeke Vigeland er 50 år og jeg studerer bildene av henne. Hun har langt grått hår og bærer det med stolthet. For hun har tatt et valg. I artikkelen forteller hun at hun ønsker å ta et bevisst og positivt valg om å gå inn i alderdommen. Hun er modig, tenker jeg. Og jeg kjenner meg lettere til sinns når jeg leser ferdig artikkelen.

Det er Simone de Beauvoirs ord som gjør at Vigeland har tatt denne beslutningen. Beuvoir sier «Hvis du går inn i overgangsalderen med et samtykke til å bli eldre vil du forandres til et nytt menneske. En som er mer seg selv, en som er hel.»

 

Også Vigeland føler seg klokere enn noen gang, men mener samfunnet ikke er like glad i eldre kvinner. «Det finnes ikke et snev av beundring for eldre kvinner. Der har samfunnet virkelig gjort en god jobb med å undergravekvinnene. Vi lærer om Tor og Odin men ikke om viskvinnen Volven» forteller hun Aftenpostens journalist. Dette gjorde at hun på sin 50 årsdag inviterte vennene sine til en spesiell seremoni der hun selv samtykket til å bli eldre og utfordret vennene til å gjøre det samme. Jeg kjenner at jeg egentlig digger denne dama og håper at våre veier krysses.

Hun går foran og har guts til å gå inn i overgangsalderen med hevet hode.

Bravo! Før jeg legger fra meg avisen, så leser jeg engang til Vigeland ord til meg og andre lesere:

«De unge trenger oss voksne. Vi må ta tilbake vår stolthet og visdom ved det å bli eldre.

Vi må bære vår alder og nyte dens kvaliteter. Vi må slippe de unge til og heie på dem. Være en støtte og ikke konkurrere.»

Heia viskvinnen Volven og Vibeke Vigeland! La oss sammen ønske overgangsalderen velkommen!

 

Velkommen til min 50-årsdag 4.januar 2017!