Etter en uke på reise på Cuba delvis uten internett var det deilig å våkne opp i egen seng i dag med en kopp kaffe og ferske aviser. Og en kronikk traff meg midt i hjertet.

Det var en lang og klok kommentar skrevet av Deichman-sjef Kristin Danielsen som minner oss om at vi i kjølvannet av digitaliseringen har mistet møteplassene våre og foreslår at vi skaper nye fysiske leirbål å samles rundt. Jeg leste hvert eneste ord og nikket gjenkjennende til hele teksten og før jeg tok neste slurk av kaffekoppen, sendte jeg en epost til Danielsen for å takke henne. I likhet med henne er jeg også en teknologioptimist som er stor fan av digitale tjenester som hjelper oss å rekke over alle gjøremål i en hektisk hverdag. Men i likhet med biblioteksjefen har også jeg sett at vi har mistet noe verdifullt på veien inn i den digitale tiden.

I starten av mitt opphold på Cuba ble jeg litt småirritert over at jeg ikke kunne koble meg opp til internett men etter noen dager klarte jeg heldigvis å legge bort irritasjonen og i stedet begynne og nyte landet, folket og alle de spennende besøkene på cubanske arbeidsplasser. Og det er jo i møte med menneskene vi lærer mest.

Og da den verste abstinensen etter å lese nyheter på nett og oppdatere sosiale medier for egen del var borte ble oppholdet langt mer interessant.

Vi var 11 nordmenn som reiste sammen og vi besøkte fire ulike distrikter og mange arbeidsplasser. Vi ble mottatt med åpne armer både av ledelsene og arbeidstakerne og jeg følte meg privilegert over å få være med på denne spennende reisen. På Cuba var det ingen som snakket om den digitale revolusjonen som Kristin Danielsen nevnte i sin kronikk.

Hun henviste til Nicholas Negroponte som i artikkelen «The Digital Revolution is over» beskrev hvordan digitale tjenester vil bli som luft og vann for oss: Vi legger kun merke til det når de ikke er der. De store overraskelsene i samfunnsutviklingen mente han vil komme innen helt andre felt.

Og Negroponte fikk mye rett i sin spådom. I Norge lever vi i en postdigital tid, mens på Cuba har knapt folk hørt om internett. Det er få soner der du kan få tilgang til trådløs men på noen turisthoteller og på offentlige kontorer finnes det tilgang innimellom. Dette er også grunnen til at mange unge Cubanere henger rundt hotell og offentlige bygg for å prøve og koble seg på resten av verden. De gamle snakker mest om revousjonen i 1959.

Men for min egen del var det flott å kjenne på å være uten nett under oppholdet. Jeg kjente etterhvert at jeg begynte å slappe av på en måte jeg sjelden gjør hjemme. For det er som Danielsen påpeker. Vi mennesker er sosiale dyr, som søker kontakt med andre. Men det er ikke alltid lett i et digitalt samfunn der mange er mer på Facebook enn å møtes fysisk. Danielsen er særlig bekymret for de unge som er digitalt innfødt og ikke sånn som vår generasjon digitale innvandrere. SSBs tidsbruksundersøkelse fra 2010 viser at de mellom 16 og 19 har mer fritid, men de opplever det ikke slik. Tid brukt på sosialt samvær har falt med 26 prosent på 20 år. Dette bør bekymre oss alle. Vi kan ikke stå og se på at våre barn og barnebarn er mer sammen med en dataskjerm enn sine venner. Og jeg skrev til Danielsen at jeg er enig. Vi trenger å samles mer på fysiske steder. Rundt et bål. Et knitrende leirbål! Danielsen mener kulturinstitusjonenen har alt å vinne på å dyrke sin posisjon som limet i samfunnet. Og de bør benytte seg at den tørsten vi folk har av å skape historier og dele dem med hverandre. I sommer holdt jeg sammen med professor i psykologi Liv Lassen og min medforfatter av løpeboka Kari Uglem et foredrag på verdenskongressen i positiv psykologi om betydningen av sosiale relasjoner.

Jeg har siden 2010 jobbet mye sammen med forskere som har jobbet med positiv psykologi som fokuserer på det som fungerer for oss mennesker, vårt potensial og våre muligheter. I positiv psykologi fokuserer vi på altså på å finne løsninger på utfordringer vi ser i samfunnet blant annet ved å se på menneskers karakterstyrker, potensialer, ressurser, verdier, trivsel, samarbeid, læringsstil, bæredyktighet, positive følelser, fellesskap, flow, mindfulness og humor.

Jeg er oppriktig også opptatt av hvordan vi mennesker kan lettere knytte sosiale bånd med hverandre. I boka «Flow i hverdagen-navigasjon mellom stress, kaos og kjedsomhet» har vi et helt kapittel der vi skriver konkrete råd og hvordan mennesker, både introverte og ekstroverte,  kan knytte sosiale bånd via clicking. Jeg bruker ofte ordet CLICK om magiske møter mellom mennesker.

I rapporten World Happiness report fra 2015 ligger Norge som nummer fire på listen over mest tilfredse nasjoner. Sosial støtte, en persons sosiale nettverk, er blant de forholdene som teller når livskvalitet beregnes.

Når vi møter mennesker som vi «clicker» med, kommer alle våre ressurser og potensialer frem i lyset. Det er lettere å slappe av og dessuten går tiden fort fordi du har det fint. Hvis du fortsatt føler deg ensom, så skal jeg gi deg noen råd om hvordan du kan optimalisere din sjanse til å lykkes med andre mennesker og dermed få mye mer av alle de positive tingene i hverdagen. Empati og aktiv lytting er en del av «clicker-magnetenes» hemmelighet. Og da er fysiske møtesteder eller leirbål en viktig ramme for slike magiske møter. Så uansett hva du gjør videre, Danielsen, så er jeg med. La oss sammen skape flere leirbål. Les og bli inspirert du også!

Kristin Danielsens kronikk i Aftenposten