Stikkordarkiv: FBI

Sats på mangfoldsledelse og lytt til de unge!

Denne uka må jeg trekke fram tre kvinnelige forbilder som virkelig inspirerer meg. Nemlig Loveleen Brenna, Torild Flåskjer og Nassima Dzair. De er alle modige grundere som tør å tenke nytt og som vi bør lytte til.

Da er høsten her og hverdagslivet venter. Men innimellom møter man mennesker som gjør hverdagen litt mer spennende og som setter igang positive prosesser i eget liv.

I høst har jeg bestemt meg for å være mindre på sosiale medier og mer sosial med mennesker jeg blir inspirert av. Noen av de jeg omgås mest og som gir meg energi er FBI teamet som nå jobber nærmest 24/7 for å lage den beste konferansen for kvinnelige grundere og ledere 19.oktober i Oslo. Les mer her: Det er en fryd å være daglig leder for en gjeng så selvstendige kvinner som alle jobber etter og våre verdier som er: Mangfold, Engasjement og Raushet.
budstikkka

Også i FBI-teamet har vi nå et ønske om å satse på de unge både bak og på scenen.
Selv gleder jeg meg til å høre blant annet Norsk-algirske grunderen Nassima Dzair som leder Interbrigde og reiser rundt hele verden for å motivere kvinner. Jeg har selv hatt glede av å holde kurs for pakistanske kvinner i Islamabad sammen med 30-årige Nassima så jeg vet at hun stiller både med guts og et pågangsmot som jeg bare kan drømme om. Dessuten har hun allerede holdt to TedXtalk, så for de som har lyst til å høre henne før FBI Conference så er det rikelig med muligheter på nettet.

Et annet forbilde som i mange år har inspirert meg er grunderen Loveleen Brenna.

I helga var jeg så heldig å delta på årets Seemas årlige firmafest hjemme hos Loveleen på Jessheim . Der møtte jeg også mange flotte inspirerende mennesker. Men mest inspirerende er det å høre Loveleen selv snakke Mangfoldsledelse.

Hennes innlegg på festen inspirerte meg også til å blogge i dag. Da Loveleen startet Seema i 2012 var dette med mål om å gi jenter og kvinner med flerkulturell bakgrunn frihet, stryke og større valgmuligheter. Seema driver med sosialt entreprenørskap med mål om å få kvinner med flerkulturell bakgrunn og høy utdannelse inn i leder- og mellomlederposisjoner. I dag har de talentprogrammer både i Oslo og Kristiansand for unge flerkulturelle kvinner. Loveleen har fått mange priser for sitt arbeid for økt i mangfold i arbeidslivet. Men dette har ikke kommet av seg selv.

Da jeg satt og hørte på Loveleens innlegg i går og så de flotte mentorene og folkene hun har med seg i Seema så kjente jeg meg stolt. Stolt av å kjenne en så modig og hardarbeidende kvinne med meningene mot og som leder sitt team med ekte engasjement. Det er slike jenter Norge trenger.

I oktober da vi arrangerer FBI Conferene tar hun med seg hele lederteamet til India for å lære mer om mangfoldsledelse. På stedet i New Delhi der Indias landsfar, Mahatma Gandhi, ble skutt skolerer Loveleen sine medarbeidere. Dette imponerer meg og jeg vet at Loveleen vil lykkes.
Selv håper jeg at Loveleen til neste år vil dele erfaringene med mangfoldsledelse på FBI Conference sin scene neste år. For som Loveleen sier gir mangfold et fortrinn til deg som leder. Leder du mangfoldet riktig får du et bedre omdømme, økt lønnsomhet, mer innovasjon og større konkurransefortrinn. Eller som Olav Haraldseid, konserndirektør HR i Norgesgruppen, sier på Seemas hjemmeside
: «Mangfold er ikke et mål i seg selv men et viktig virkemiddel for å styrke konkurransekraft.»

Ha en fortsatt fin søndag, folkens!

Sex og singelliv etter ferien, Märtha Louise?


Av og til trenger vi alle litt pause både fra hverdagen, sosiale medier og kanskje av og til den man deler livet med. I april tok jeg et valg som påvirket alle rundt meg. Men jeg angrer ikke.

ninailoooMin siste bloggpost i april handlet om å ta en nettfri måned. Det gjorde jeg og det fikk konsekvenser. På en positiv måte. Livet utenfor nettet gjorde meg mer bevisst på hvor jeg står i livet og hvordan jeg selv ønsket å gå inn i fremtiden. For som du vet er dagliglivets følelser krevende og det er ikke alltid lett å kjenne på hvordan man egentlig har det om man stresser eller jobber mye.

Ettersom følelser er mer konkret enn tanker så prøvde jeg i perioden uten nett å lytte mer til kroppen og følelsene enn hode. Så startet jeg en prosess som jeg fortsatt står midt i mens jeg skriver denne bloggen.

For å gjøre en lang historie kort: Samboeren og jeg har, i likhet med prinsesse Martha Louise og Ari Behn, valgt å gå fra hverandre uten at det ligger noen dramatikk rundt dette.

Det er altså ingen krise. For de som har vært bekymret, så tenk på hva den tidligere amerikanske presidenten John F Kennedy minnet folk på da de snakket om krise. På kinesisk består nemlig ordet krise av to tegn. Det ene står for fare og det andre for muligheter. Jeg har valgt å se på min egen «krise» som nye muligheter for både meg og mine nærmeste. Allerede i juni reiste ungene mine og meg til Kenya for å være sammen og forberede oss på høsten.
Ja, det ER utfordrende å være husløs, men jeg vet heldigvis at dette kun er i en overgangsfase og er evig takknemlig for å ha gode venner som både tilbyr seng og omsorg. For det viktigste i mitt liv er gode positive relasjoner.

Samtidig ser jeg også at jeg nå har en unik mulighet til å se mitt eget liv i retroperspektiv og kanskje også se meg selv utenfra og hvordan dere oppfatter meg. Når man har levd i 49 år så er det fint å stoppe litt opp og reflektere litt over livet slik det faktisk her akkurat nå. Hva er det jeg prioriterer og hva bør jeg gjøre annerledes? Jeg er også som mange vet opptatt av å søke utfordringer i aktiviteter som er overkommelig og som kan gi meg gode flowopplevelser i hverdagen.

For meg er de beste opplevelsen de jeg deler med andre, enten det er med barna eller venner. I dag har jeg både kjent flow sammen med det flotte FBI-teamet som jobber nå intens med planleggingen av årets kuleste grunderkonferanse 19.oktober (Her kan du lese mer om årets FBI ) men også med mine tre sønner da vi laget mat sammen, skravlet og kjørte bil. Det er slike gode hverdagsøyeblikk som jeg har lært meg å sette større pris på i det siste. For meg er nemlig mine tre sønner det viktigste i livet. Et hjem er der vi kan alle være under samme tak. Det spiller ikke noen rolle hvor stort det er eller hvor det ligger. Men ettersom ungene elsker Lørenskog, går på skole her og spiller fotball her, så er det her vi nå leter etter nytt hjem._DSC8764

Men jeg er ikke særlig bekymret for fremtiden. Jeg prøver å navigere via flow. Kanskje har du ikke hørt om Flow før, men det er faktisk et utrolig godt verktøy å navigere med enten du stressa eller kjeder deg.
flowskejma
Jeg har siden 2010 brukt Mihalys Csiksentmihalys flowmodell for å øke selverkjennelsen og bevisstgjøre mine egne valgmuligheter.
Jeg kjenner at jeg i starten av August har vært litt mye i bekymringfasen både på grunn av boligmarkedet og fysiske nakkeproblemer jeg har hatt en stund, men at jeg nå er i ferd med å bevege meg ut i en bedre fase.

For det er faktisk mye jeg selv kan gjøre for å blomstre igjen. Positiv psykologi fokuserer på det som fungerer godt for oss mennesker, på rammen som sannsynligjør at mennesker vil fungere godt og på det dypeste sett gjør livet verd å leve.

For hvis vi ikke tror på fremtiden så virker livet meningsløst og man mister drivkraften, kan bli deprimert og syk. Så derfor velger jeg å se lyst på livet og fremtiden. Og tenker at det sikkert er en styrke å være singel når man nærmer seg 50 år. Særlig når man skal feire dette i New York i begynnelsen av 2017. Jeg vet at det er muligheter der ute og de har jeg tenkt å gripe. Og jeg har også tenkt å tilbringe mye mindre tid på sosiale medier.

Så for å forlenge den gode sommerfølelsen og pleie sommerfuglene i magen foran 50-årsdagen, så har jeg bestemt meg for å se hele TV-serien av Sex og Singelliv som jeg fikk på DVD av en venninne. Kanskje dette også er noe for prinsessen som bor i Lommedalen? Jeg velger iallefall å se på mulighetene og har tenkt å nyte høsten. Uansett om du er prinsesse eller bare har lyst til å koble av det hektiske hverdagslivet, så si fra om du har en ledig kveld, litt popcorn og er klar for å skru av sosiale medier. Jeg er klar!vigids ogprins

Mil etter mil med et smil

 

kartetI dag skal jeg fortelle om en meget spesiell joggetur i nabolaget mitt som endte med en medalje og en fruktkurv. Ikke fordi jeg vant, men fordi jeg kom på sisteplass. Men kanskje var jeg en av de blideste løperne i Lørenskog i går?

Men før jeg forteller videre om det 21 km halvmaraton, så lurer du kanskje på hvorfor jeg ikke nå istedet blogger om FBI Conference 2015 som var en suksess fra a til å og som samlet nesten 400 grundere i Samfunnssalen under Oslo Innovation Week.

Fortvil ikke, den bloggen kommer ETTER vi i FBI teamet har hatt evalueringsmøte denne uka.

Berørt
Berørt

I mellomtiden kan du jo lese prinsesse Martha Louise og Elisabeth sin blogg om FBI konferansen her.

Les hva prinsessa skriver om FBI Conference

vigids ogprinsTusen takk til alle dere som har spredt gode ord om konferansen vår og vi setter stor pris på direkte tilbakemelding på post@fbiconference.no slik at vi hele tiden kan forbedre oss til neste års konferanse.

Så var det den spesielle joggeturen. Jeg har det siste året prøvd å trimme litt, men da en venn utfordret meg til å løpe halvmaraton i helga  kjente jeg at dette ble en liten utfordring utenfor komfortsona. Men med motto som Pippi Langstrømpe om å ta utfordringer og ettersom jeg reiser rundt og motiverer andre til å løpe meldte jeg meg på. Jeg visste godt at formen ikke var helt god og var samtidig forkjøla men men satte meg et mål:  Jeg ville gjennomføre og komme sist i mål. For selv om jeg har løpt en del maraton og trent så har jeg aldri hatt ambisjoner om å løpe fort og bli best. Målet var å ha en fin løpsopplevelse sammen med andre og kjenne løpeglede.

Så da jeg klokken 13:30 la ut på løypa som for lokalt kjente på Romerike gikk fra Fjellsrud skole og så Hammerrunden 4 ganger og tilbake til Fjellsrud havna jeg raskt i bakerste felt. Jeg liker å løpe i pratetempo som betyr at man prater mens man løper og ikke kjenner høy puls.

Og det var slik jeg ble kjent med unge spreke Kristine Holbein Dybvik som løp sin første halvmaraton. Vi skravlet oss igjennom tre runder mens beina gikk av seg selv. Vi hadde en gjennomsnittsfart på 6-7 km i timen så det føltes godt selv om det var litt kaldt og surt vær.  Min samboer som løp ved siden av var ikke fullt så pratsom som undertegnede, så Kristine og jeg holdt en munter tone og smilte og lo til alle fotografene langs løypa. Morsomt var det at også små barn sto og gjorde «high five» til løperne slik det er på store bymaraton. I det hele tatt var det en god opplevelse å løpe, selv om naturen er kjent og løypa ikke byr på de store naturopplevelsene. (Jeg bor jo i nabolaget).

Ekstra stas var det også at venner i Norsk Folkehjelp og andre frivillige hjelpere i friidrettslaget heiet på oss hver gang vi passerte. Da var det ikke så farlig at de tøffe gutta boys løp fordi oss.

På den fjerde runden så jeg at Kristine som hadde en veldig god løpestil hadde mer å gi, så hun fortsatte alene foran oss  etter siste drikkestasjon. Ti minutter etterpå fikk også vi medaljen rundt halsen og jeg skjøv mannen min foran meg slik at jeg skulle få hedersplassen, nemlig sisteplassen.

Gode venner i Norsk folkehjelp sørget for å gi oss rikelig med drikke og frukt da vi var i mål ettersom de hadde gått tom for sukkerdrikke før vi tok sisterunden. Etter at førsteprisen var delt ut til de raskeste ble navnet mitt ropt opp i idrettshallen. Arrangørene hadde bestemt at fruktkurva skulle gå til sisteplassen for å motivere.

Det var en utrolig hyggelig og overraskende opplevelse og jeg fikk også lov til å si noen ord.

Jeg takket for et fantastisk løp og røpte samtidig at jeg selv hadde skrevet en bok sammen med Kari Uglem som heter «LØPE DET ENKLE ER DET BESTE» som faktisk handlet om løpeglede Link til boka vår der vi nettopp har fokus på at løping bør være moro og ikke bare hige etter en god tid og konkurranse. Smilende og fornøyd kunne jeg takke for med medalje og fruktkurv. Jeg var ikke den raskende, men kanskje den blideste?fruktkurven