Jeg vet ikke med deg, men det skjer stadig vekk med meg. Det nærmer seg deadline på en artikkel, bok, en presentasjon eller andre dokumenter som skal leveres. Så kommer den snikende og okkuperer hele kroppen slik at jeg begynner å prokrastinere. Nemlig å gjøre alle andre ting enn det jeg må. I helga fikk jeg besøk av den igjen.
– Heisann, mitt navn er skrivesperre!

Grrrrr!
Den berømte skrivesperra, som alle oss som lever av å skrive frykter, kommer alltid ubeleilig da det skjer alltid når tiden før deadline er knapp og oppgavene har hopet seg opp. Typisk!

Ring en venn
Så starter jeg med det jeg alltid gjør når den har tatt plass i kroppen min. Enten så ringer jeg venninner og spør om tips eller så finner jeg på andre ting å gjøre. Som å gå på kino, lese en bok eller gå på trening. For det eneste som hjelper meg er å gjøre en annen aktivitet som ikke innebærer skriving. På fredag hadde jeg en lang liste over ting som MÅTTE skrives så jeg avlyste alle sosiale treff i helga og nærmest låste meg inne. Men idet fredagskvelden utviklet seg kjente jeg at jeg allerede hadde fått besøk. Skrivesperra hadde lurt seg inn i hode slik at fingrene nekter å danse i takt på tastaturet med det som hastet, nemlig boka som jeg har jobbet med i et par år og som mangler avslutningen. Det er et bokprosjekt jeg har snakket mye om til venner og bekjente og nå gjenstår bare avslutningen. Men det er alltid avslutningen og siste del av et bokprosjekt som er vanskeligst.

Jeg har allerede skrevet og utgitt seks bøker, men mine nærmeste vet hvor vondt de siste ukene av prosjektene har vært. For det er nemlig i dette øyeblikk at jeg alltid rammes. Skrivesperren bare kommer og legger seg som en klam arm om meg og jeg klarer ikke å fullføre.
Akkurat der er jeg nå. Slik har jeg hatt det hele helga og nå som søndagen ebber ut gjør det ekstra vondt. Jeg sitter her med dårlig samvittighet både ovenfor meg selv, familien og de venninnene som har spurt om vi skulle møtes i helga. Men innimellom så er forfatterskap både vondt og vanskelig. Det vet alle skrivende mennesker. Vi vet også at det eneste som egentlig hjelper er enten å disiplinere seg å skrive og skrive selv om det ikke gir mening (slik jeg gjør akkurat nå) eller å gjøre noe som inspirerer oss.
Så i helga har jeg lest to bøker og sett en kinofilm. Ettersom jeg om kort tid skal besøke Nigeria for første gang så har jeg valgt bøker skrevet av nigerianske Chimamanda Ngozi Adichie. Når man leser så nydelige bøker som Americanah og En halv gul sol, så er det lett å komme i en deilig flow.

Tiden står stille og man bare nyter å være et helt annet sted selv om man er hjemme i huset sitt. Og jaggu meg ringer et par nigerianske venner som ønsker å fortelle meg mer om sine hjemland og forberede meg mentalt på hva som møter meg.
Nå gleder jeg meg veldig og er sulten på mer litteratur ettersom reisen nærmer seg. Men det finnes ikke så mye i norske bokhandlere. Så om noen av de som leser denne bloggen og har en av disse bøkene hjemme så vil jeg svært gjerne låne.
Ønskelista på bøker av nigerianske forfattere er lang og jeg kjenner at jeg er så sulten på mer. Jeg elsker å fordype meg i et land og den kultur før jeg besøker landet for første gang. Denne flukten fra skrivingen er egentlig ganske givende selv om jeg innerst inne vet at det også handler om å prokrastinere.
Bokprosjektet får vente litt ettersom jeg mentalt allerede har reist til Afrika.
Nå leter jeg etter mer.

Blant annet:
Chinua Achebe: Anthills of the Savannah,
Chinua Achebe: A Man of the People
Helon Habila: Oil on Water
Ole Soyinka: You must set forth at Dawn
Men er også interessert i faglitteratur om Nigeria så har disse på ønskelisten:
John Campbell: Nigeria. Dancing on the brink
Richard Bourne: Nigeria. A new history of a turbulent century
Ross Thomas: The Seersucker Whipsaw
William Boyd: A good man in Africa
Så mens jeg venter på at skrivesperra skal forlate kroppen slik at jeg får fullført prosjektet, så er jeg veldig glad om noen av dere kan fortelle meg hvor jeg finner disse bøkene.

Jeg har også i helga sett en del filmer og intervjuer om Nigeria for å lære mest mulig mens jeg prokrastinerer. Her trenger jeg også flere tips om Nigerianske filmskapere eller bra Nollywood-filmer.

Disiplin gjør deg kreativ

For jeg vet at jeg snart kommer ut av skrivesperra. Akkurat nå mens jeg skriver dette så er den faktisk i ferd med å slippe. Det er godt ettersom det er en ny skrivedag i morgen. For å disiplinere meg og være klar for å komme meg igjennom skriveutfordringene pleier jeg å sette opp en prioriteringsliste. Akkurat nå står det 6 skrivejobber på lista mi. Jeg hadde håpet å komme igjennom et par i helga men nå har jeg bestemt meg for at jeg skal blogge om skrivesperre i stedet. Innimellom så spiser jeg sjokolade når jeg trenger akutt inspirasjon eller lager meg en kanne med kaffe. Sitter jeg lenge nok hender det at det løsner og ordene flyter ut. Men i helga har det liksom ikke løsnet så mange ganger. Men da jeg så kinoen om Utøya 22.juli 2011 i går kom ordene på rad og rekke uten at hjernen prøvde å stoppe meg. Jeg var så full av følelser som jeg måtte få ut og i tillegg så hadde jeg og min venninne spiste så mye godteri at jeg nok også hadde fått sukkerkick. Men da jeg våknet i dag så var skrivegleden borte igjen. Søkk borte.
Jeg startet derfor dagen med en kanne kaffe og med mine favorittlåter på spotify. Men tilslutt la jeg bort skrivejobben og begynte i stedet å forberede et foredrag da det handler mer om å lese seg opp enn å skrive. Jeg fikk også hjelp fra venner til å lese igjennom og komme med innspill så det gav meg en skikkelig godfølelse. Det hjelper å fullføre noen prosjekter på den lange listen. Så nå er det bare 5 igjen på listen.

Solnedgang gir skrivelyst?
Så da solen gikk ned i kveld så tenkte jeg at NÅ kommer sikkert skriveflowen til meg. Så da sitter jeg her og venter og tenker at jeg blir skikkelig glad for at DU faktisk har lest så langt. Tusen takk for at du holder ut med meg. Jeg vet av tidligere erfaring med skrivesperre (ja det skjer ganske ofte med meg) at det pleier å løsne etter midnatt. Jeg vet selv at jeg skriver best mellom 0:00-02:00. Det er da jeg også er mest kreativ. Så da er det bare å vente spent på hva som vil skje videre. For meg nå er den beste kuren mot skrivesperre det å lese andres bøker. Det er et hav av gode forfattere der ute som skriver nydelig litteratur. Jeg har allerede mange bøker i hyllene her og seks av dem har jeg skrevet selv.

Fødsel på gang

Jeg vet allerede nå at en ny bok vil bli født av undertegnede før sommeren 2018 og at det blir noe helt annet enn det jeg har skrevet før. Men da må jeg bare vente på at denne skrivesperren slipper kroppen min. Jeg vet jo at dette er noe som de fleste av oss har innimellom og som går over. Akkurat som en liten forkjølelse. Så enn så lenge:
Les, nyt og lev livet! God søndag!