Mange har spurt meg om det beste som skjedde på Elevate 2015 i København i helga og det skal jeg røpe nå. Det var da en av foreleserne utfordret oss 700 deltakerne til å slutte med plastposer. Nå utfordrer jeg deg til å gjøre det samme.

Flere av mine venner vet bakgrunnen til mitt sterke miljøengasjement. Ikke bare sitter jeg i rådet for magasinet Natur & Miljø, men jeg har også besøkt Lofoten for å se det marine avfallet som samler seg i den vakre naturen.
Jeg vil berømme statsminister Erna Solberg for at hennes regjering faktisk har gitt 7,5 millioner i år og satt av 10 millioner på statsbudsjettet til å jobbe med denne forsøplingen til neste år. For det jeg oppdaget var at forsøpling skjult i verdenshavene er gigantisk og dette angår oss alle. Ifølge Lofoten Avfallsselskap har de bare i år samlet inn rundt 24 tonn i løpet av 74 ryddeaksjoner. Jeg fikk bakoversveis da jeg besøkte ildsjel June Grønseth og hennes mann i Laukvik i høst. Og siden har jeg tenkt mye på hvordan vi alle kan bidra til å gjøre en forskjell. Selv skrev jeg en lang reportasje, tok bilder og laget også en video fra besøket.
Møte med henne har fått meg til å tenke over egne handlinger og også rydde litt i eget kjøleskap. Jeg blir flau når jeg ser hvor mye plast vi har i eget hushold. Men så må jo flere gjøre det samme. Møtet med Grønseth har gjort meg langt mer bevisst selv om jeg fortsatt synder og bruker plastposer. Hva med deg? Hvor mye plast har du hjemme?
Så når folk spør meg om hva jeg ble mest inspirert av i København så er kanskje svaret litt overraskende. Det var nemlig foredragsholderen som var like opptatt av denne utfordringer som meg og utfordret oss alle til å tenke igjennom før vi kjøper plastposer. For det er jo fullt mulig å velge en biopose eller ta med eget bærenett når vi er på shopping. For som June Grønseth sa til meg. Det handler om å fortell folk hva de kan gjøre. Bevisstgjøring er et viktig stikkord.

Her er hennes konkrete råd til oss forbrukere:

1. Dropp plastposen totalt
2. Resirkuler all plast.
3. Velg miljøvennlig emballasje på det du kjøper
4. Bevisstgjør dine venner på plastens ødeleggende virkning

Og nå får vi kanskje drahjelp også fra FN. I oktober vedtok FN universelle klimamål som er mer forpliktende enn tusenårsmålene og gjelde fra 1.januar 2016. Dette er verdens felles arbeidsplan for samfunnsutvikling, og som et grunnlag for prioritert innsats de neste 15 årene. Bærekraftsmålene forplikter FNs medlemsland til å utrydde ekstrem fattigdom, bekjempe ulikhet og bremse klimaendringer. Det er særlig det siste at Norge har et spesielt ansvar. I motsetning til tusenårsmålene, så er bærekraftsmålene universelle og vil forplikte innsats fra alle land. Land fra hele verden, inkludert Norge, har vært aktivt involvert i arbeidet med å utforme 17 mål og 169 delmål. Mer enn syv millioner mennesker har bidratt med forslag til mål.
Målene ble vedtatt under FNs hovedforsamling september 2015, og skal gjelde fra 1. januar 2016.
1. Utrydde all fattigdom.
2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.
3. Sikre og fremme god helse for alle.
4. Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring.
5. Oppnå full likestilling mellom kjønnene, og myndiggjøre kvinner og jenter.
6. Sikre bærekraftig forvaltning av, og tilgang til, rent vann og gode sanitærforhold for alle.
7. Sikre tilgang til bærekraftig energi som alle kan ha råd til.
8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.
9. Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering.
10. Redusere ulikhet i og mellom land.
11. Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.
12. Sikre bærekraftig forbruk og produksjon.
13. Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene.
14. Bevare og bruke hav- og marine ressurser på en bærekraftig måte.
15. Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere erosjon.
16. Fremme fredelige og inkluderende samfunn med velfungerende rettssystemer og ansvarlige institusjoner på alle nivå.
17. Styrke mekanismene for implementering av målene, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.

Jeg er superglad for at FN har vedtatt dette og er også glad når jeg møter mennesker som er opptatt av at vi må alle ta et tak for å bli kvitt marint avfall. Vet du forresten hva den overraskende hovedkilden er? Bildekk! Hvis du er interessert i å lese mer om dette så finnes det mange spennende kilder. Her er noen:

http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2015/Mars-2015/Vi-fyller-havet-med-mikroplast/
http://www.cleanuplofoten.no/
http://www.miljostatus.no
http://las-lofoten.no/

Sammen mot forsøpling | forside

http://holdnorgerent.no/strandrydding/
http://www.svt.se/vetenskapens-varld/se-program/vetenskapens-varld-avsnitt-24?autostart=true
Dessuten kan du lese mine artikler og se videoen jeg laga fra Lofoten på Aktuells FB side.