I dag lanserer coca-cola «Taste the feeling». Jeg skulle ønske det var mitt merkevare for det er jo nettopp følelsene knyttet til en smak, lukt eller lyd som betyr noe i kommunikasjon.
I dag er verden rettet mot Paris igjen. Men denne gangen handler det ikke om terror eller klimaforhandlinger, men om drikkevarer fra den store giganten Coca cola. Nå har altså det multinasjonale selskapet som blant annet tapper sin brus i nabolaget mitt Lørenskog vraket det syv år gamle slagordet «Open Happiness» til fordel for det nye slagordet «Taste the Feeling».
Sammen med det nye uttrykket rent kommunikasjonsmessig så lanserer de en film «Anthem» med sangeren fra «Firestone» som var et samarbeidsprosjekt med norske Kygo.
Jeg har helt siden barndommen i Trøndelag vært skeptisk til hvordan slike multinasjonale selskaper opererer og allerede som 14-åring marsjerte vi i protest mot Coca cola på Framfylkingsleir i Østerrike sammen med flere hundre andre radikale barn og unge.
I forkant av lanseringen av Cola Zero for noen år siden ble mine sønner stoppet i lokalmiljøet for å prøvesmake da dette skulle være en drikke som appellerte til gutter.
Nå skal de altså gå bort fra dette og samle alle Coca-Cola variantene under samme merkevareparaply gjennom den verdensomspennende kampanjen «Taste the Feeling» som ble lansert i den franske hovedstaden i dag. Og ingen av oss slipper unna.
Snart vil de fleste av oss ha sett den nye reklamefilmen og har en mening om den. De klarer å flytte fokus fra gigantbusiness til at dette skal handle om de gode øyeblikkene i våre hverdager. For livet handler jo om gode øyeblikk. Det som fascinerer meg mest med Coca-Cola er måten de kommuniserer direkte til oss alle og appeller til våre følelser på.
For oss som lever av kommunikasjon, utgir et magasin, skriver en blogg, lager video eller som har et budskap å formidle til folket så har vi mye å lære av giganten som har lanseringsfest i Paris i dag.
I sine kampanjer bruker de lyd, lukt smak og en god dose positiv psykologi for å appellere store og små. Og de treffer oss på hjemmebane og de rører oss. For det ligger mange gode og vonde følelser gjemt i en smak eller i en spesiell lukt. Dette er viktig når man skal formidle noe eller om man skal røre noen.
Denne uka hos frisørtimen på Triaden fikk jeg servert en søt sitron-te som tok meg med på en spennende reise tilbake i tid til mine første kjøretime i Trondheim. På venteværelse på kjøreskolen hadde de nettopp denne spesielle teen. Jeg drakk mange kopper mens jeg leste på teoriprøven og ventet på kjørelæreren min.
Jeg husker at jeg var så nervøs før oppkjøringen at jeg drakk minst fem kopper før jeg satt meg i bilen. Det ble katastrofalt for etter få minutter så måtte jeg sånn på do at jeg ikke klarte å konsentrere meg og hadde det så travelt at jeg kjørte i full fart over et lyskryss på rødt. Jeg strøk med glans og lovte meg selv aldri å drikke så mye te før jeg skulle ut å kjøre.
Siden har jeg faktisk ikke drukket denne teen. Men under frisørtimen kom alle minnene fra den traumatiske tiden da jeg skulle ta lappen.
Jeg klarte oppkjøringen andre gang for da hadde min tante sagt at jeg måtte spise masse softis for å roe nervene før timen. Da jeg trodde selv at det var softisen som gjorde meg avslappet gikk det mye bedre neste gang. Men altså hadde jeg glemt alle minnene fra kjøreskoletiden før jeg smakte teen hos frisøren. Det var som en film som snurret i hode mitt og jeg glemte helt at jeg var hos frisøren mens jeg lukket øynene og følelsene som fylte meg. Slik er det også med mat eller lyder eller for eksempel en sang. Alt skaper minner og øyeblikkene tilbake i hodene og hjertene vårt.
I filmen fra brusgiganten som snart svirrer over TV-skjermen din hjemme i stua kan du høre korken som sprettes, kullsyren og lyden av mennesker som nyter smaken. Kanskje får du egne minner av disse lydene? Jeg kommer nok fortsatt til å være skeptisk til Coca Cola og deres produksjonsanlegg i ulike deler av verden og om deres lønns- og arbeidsforhold men når det gjelder kommunikasjon er de rågode. Jeg aner ikke om smaken av de nye produktene fra brusgiganten vil gi deg eller meg minner. Men hverdags øyeblikkene er det uansett viktig å ta vare på eller som coca cola sier «Taste the feeling». Genialt uttrykk, forresten. Skulle ønske jeg fant det opp selv men få heller blogge om det for å dele dette øyeblikket med deg. Takk for at du tok deg tid til å lese om både brusgiganten og min kjøreskoletraume. Så håper jeg du også kanskje blir inspirert til å dele din historie med lukt, smak og lyd. Og her har coca cola utfordret oss til å fortelle om vår følelse når vi åpner flasken og dele den på sosiale medier gjennom #TasteTheFeeling.