Stikkordarkiv: løpeglede

Mil etter mil med et smil

 

kartetI dag skal jeg fortelle om en meget spesiell joggetur i nabolaget mitt som endte med en medalje og en fruktkurv. Ikke fordi jeg vant, men fordi jeg kom på sisteplass. Men kanskje var jeg en av de blideste løperne i Lørenskog i går?

Men før jeg forteller videre om det 21 km halvmaraton, så lurer du kanskje på hvorfor jeg ikke nå istedet blogger om FBI Conference 2015 som var en suksess fra a til å og som samlet nesten 400 grundere i Samfunnssalen under Oslo Innovation Week.

Fortvil ikke, den bloggen kommer ETTER vi i FBI teamet har hatt evalueringsmøte denne uka.

Berørt
Berørt

I mellomtiden kan du jo lese prinsesse Martha Louise og Elisabeth sin blogg om FBI konferansen her.

Les hva prinsessa skriver om FBI Conference

vigids ogprinsTusen takk til alle dere som har spredt gode ord om konferansen vår og vi setter stor pris på direkte tilbakemelding på post@fbiconference.no slik at vi hele tiden kan forbedre oss til neste års konferanse.

Så var det den spesielle joggeturen. Jeg har det siste året prøvd å trimme litt, men da en venn utfordret meg til å løpe halvmaraton i helga  kjente jeg at dette ble en liten utfordring utenfor komfortsona. Men med motto som Pippi Langstrømpe om å ta utfordringer og ettersom jeg reiser rundt og motiverer andre til å løpe meldte jeg meg på. Jeg visste godt at formen ikke var helt god og var samtidig forkjøla men men satte meg et mål:  Jeg ville gjennomføre og komme sist i mål. For selv om jeg har løpt en del maraton og trent så har jeg aldri hatt ambisjoner om å løpe fort og bli best. Målet var å ha en fin løpsopplevelse sammen med andre og kjenne løpeglede.

Så da jeg klokken 13:30 la ut på løypa som for lokalt kjente på Romerike gikk fra Fjellsrud skole og så Hammerrunden 4 ganger og tilbake til Fjellsrud havna jeg raskt i bakerste felt. Jeg liker å løpe i pratetempo som betyr at man prater mens man løper og ikke kjenner høy puls.

Og det var slik jeg ble kjent med unge spreke Kristine Holbein Dybvik som løp sin første halvmaraton. Vi skravlet oss igjennom tre runder mens beina gikk av seg selv. Vi hadde en gjennomsnittsfart på 6-7 km i timen så det føltes godt selv om det var litt kaldt og surt vær.  Min samboer som løp ved siden av var ikke fullt så pratsom som undertegnede, så Kristine og jeg holdt en munter tone og smilte og lo til alle fotografene langs løypa. Morsomt var det at også små barn sto og gjorde «high five» til løperne slik det er på store bymaraton. I det hele tatt var det en god opplevelse å løpe, selv om naturen er kjent og løypa ikke byr på de store naturopplevelsene. (Jeg bor jo i nabolaget).

Ekstra stas var det også at venner i Norsk Folkehjelp og andre frivillige hjelpere i friidrettslaget heiet på oss hver gang vi passerte. Da var det ikke så farlig at de tøffe gutta boys løp fordi oss.

På den fjerde runden så jeg at Kristine som hadde en veldig god løpestil hadde mer å gi, så hun fortsatte alene foran oss  etter siste drikkestasjon. Ti minutter etterpå fikk også vi medaljen rundt halsen og jeg skjøv mannen min foran meg slik at jeg skulle få hedersplassen, nemlig sisteplassen.

Gode venner i Norsk folkehjelp sørget for å gi oss rikelig med drikke og frukt da vi var i mål ettersom de hadde gått tom for sukkerdrikke før vi tok sisterunden. Etter at førsteprisen var delt ut til de raskeste ble navnet mitt ropt opp i idrettshallen. Arrangørene hadde bestemt at fruktkurva skulle gå til sisteplassen for å motivere.

Det var en utrolig hyggelig og overraskende opplevelse og jeg fikk også lov til å si noen ord.

Jeg takket for et fantastisk løp og røpte samtidig at jeg selv hadde skrevet en bok sammen med Kari Uglem som heter «LØPE DET ENKLE ER DET BESTE» som faktisk handlet om løpeglede Link til boka vår der vi nettopp har fokus på at løping bør være moro og ikke bare hige etter en god tid og konkurranse. Smilende og fornøyd kunne jeg takke for med medalje og fruktkurv. Jeg var ikke den raskende, men kanskje den blideste?fruktkurven

 

Pippi Langstrømpe løper maraton

ninaberllinFor nøyaktig ett år siden i dag løp jeg mitt aller første maraton alene uten min trener Kari Uglem. Det var Berlin maraton og jeg var dritnervøs. Men så tenkte jeg på Pippi Langstrømpe.

 

Hva ville Pippi Langstrømpe ha sagt tenkte jeg like før startskuddet gikk i Berlin. Jeg hadde trent lenge til dette øyeblikket men jeg kjente at magen var urolig. Har du løpe et løp, så vet du hva jeg snakker om. Hvis du aldri har løpt så håper jeg kanskje du vil ha glede over disse tipsene fra min debut.

Jeg hadde startet oppvarmingen en time før start og hadde til og med gjort 4 stigningsløp slik Kari hadde løpt meg for å få opp tempoet litt. Jeg er en seig løper og har løpt jevnt og trutt det siste halve året med Kari.  Et kvarter før start ringte jeg Kari og spurte om råd. Jeg måtte bare høre stemmen hennes.

Hun sprudlet i telefonrøret og sa » Så heldig du er som får løpe Berlin Maraton. Det er et av de vakreste maraton i verden. Du kommer til å kose deg masse!» Hæ? Kose meg? Jeg ble litt forvirra. Rundt meg sto alle de sportye kvinner og menn og hoppet opp og ned. De smilte og så klare ut. Jeg selv følte meg litt urolig, men Kari berolighet meg og gav meg noen nyttige tips. (Disse tipsene og andre tips står også i boka «Løpe-det enkle er det beste» som vi gav ut på Aschehoug forlag før sommeren i år).

Dette er Karis tips til  meg  før Berlin Maraton:

1. Du er så godt forberedt som du kan bli akkurat nå! Du vet hva du skal gjøre. Du kan det. Du har gjort det 1 gang før. Følg samme enkle prosedyre. Gjør alt enkelt

2. Start i rolig kontrollert tempo, finn din rytme og flyt, kjenn at du er sterk

3. Ro ned inn mot drikkestasjonene, ta vann etter 5 km og ta sukkerdrikke fra 10 kilometer og utover

4.Rett energien mot deg selv og selve løpet. Alt annet er uvesentlig akkurat nå

5. Ta enkle beslutninger og ta beslutningene raskt.

Og så sa hun noe som virkelig gjorde meg avslappet. Hun sa nemlig at det faktisk er HELT normalt å være litt spent og nervøs. Det er BRA, sa hun. For det som skjer er at hele kroppen min da forbereder  seg til løpet.  Hun sa at hvis jeg var urolig så var det bare psyken min som gjorde litt «narr» med meg. Karis råd var at jeg med en gang skulle  vri tanken over på «Jeg er sterk», «jeg er frisk», jeg er trent», «jeg er en tiger», «jeg gleder meg».  Ha fokus på Nina Langstrømpe! HUN kan, hun er sterk og hun vet. Spre glede og energi!, sa hun. Så gikk startskuddet.

Berlin Maraton som samler rundt 40.000 hver år. Dette er den raskeste maraton for de som har lyst til å løpe fort. Traseen er en spennende historisk reise som snor seg gjennom Riksdagen, Potzdammerplatz, Brandenburger Tor og Berlin domen. Her er det allerede satt mange verdensrekorder i maraton. Det ble det også gjort denne dagen da jeg løp. Men det var altså ikke meg som satte den rekorden.

Jeg fulgte rådene som Kari ga meg og la meg på et akkurat passende tempo for meg. Jeg lot meg ikke stresse selv om mange løpe forbi og jeg holdt pratetempo slik at jeg benyttet anledningen til å prate med ukjente underveis. Faktisk så møtte jeg bare ukjente da jeg ikke visste om andre nordmenn som løp for moro skyld slik som jeg gjorde.

Akkurat 4 timer og 40 minutter etterpå løp jeg i mål. Jeg var så stolt at jeg gråt. Og da jeg formidlet dette til Kari ble også hun rørt. Jeg hadde forbedret min tid på en hel time siden mitt første maraton i Roma som vi løp sammen. Det var en fantastisk følelse. Dette reiser jeg nå rundt i Norge og formidler. Nemlig løpegleden som Kari har lært meg. For to uker siden holdt jeg foredraget «fra sofagris til maratonløper» i Stormen, det nye kulturhuset i Bodø. Det var en fantastisk flott opplevelse og mange damer som tidligere aldri har løpt sa at de ble nå motivert til å prøve seg. Ingenting gjør meg mer glad.   For det er faktisk moro å løpe når man har lagt grunnlaget. Det handler ikke om å vinne eller å løpe raskt. Men det handler om å glede seg mens man løper.

Så er det mange som spør meg hvilke løp vi anbefaler. He er det mange spennende eksotiske løp å velge mellom. Rundt om i verden finnes det mange spennende maraton og andre løp som er verd å oppleve-enten som deltaker med joggesko eller tilskuer. Mange turoperatører spesialiserer er seg på å lage pakkereiser med ferieturer innlagt et maraton. Også blant nordmenn har dette begynt å bli ganske populært nå. Slike maratonreiser inkluderer som regel fly, hotell og annen logistikk men er som regel dyrere enn hvis man organiserer dette selv.

De fleste som drømmer om å løpe maraton for første gang tenker ofte på New York Maraton som er det mest kjente. Mange av de andre by-maraton er inspirert av New York maraton og ville gjøre det samme. Joggebølgen som kom på 70-tallet spredte seg lynraskt. Og det ble mer og mer populært å løpe i byer og arrangerer løp for vanlige folk gjennom byer fremfor på baner. Blant løpere har distansen Maraton en spesiell klang. Det handler ikke bare om de milene du legger bak deg, men også om opplevelsen og det er en test på utholdenhet. Dette er hva de kaller rite-de-passage» i skikkelig «runnerhood».

Like etter New York Maraton ble arrangert for første gang, så kom London, Berlin, Stockholm og andre storbymaraton. Også i India ble det arrangert løp i Mumbai i 2003 og i 2007 ble også Japan med på oversikten over maratonløp. Du trenger ikke lete lenge for å finne aktuelle løp både for mosjonister og for løpere som er interessert å utfordre seg selv. I Norge er det mange løp gjennom hele året.

Det er seks maraton som skiller seg ut. Det er:

Berlin Marathon
Boston Marathon
Chicago Marathon
London Marathon
New York City Marathon
Tokyo Marathon.

Jeg har flere av disse på min ønskeliste framover. I tillegg drømmer jeg om Athen Classic Maraton i Hellas som ble arrangert for første gang under sommer-Ol i 1896.  Her løper man i kupert terreng en løype basert på det lange løpet som budbriungeren som i 490 f.kr overbrakte nyhetene om fallet av slaget ved Marathon. Men du trenger ikke reise utenlands for å løpe. Også her hjemme er det mange løp som kan være utrolig spennende. Blant annet kunne jeg tenke meg å løpe Midnight sun maraton i Tromsø en gang. Dette løpet er verdens nordligste maraton og det er et populært løp med både norske og utenlandske deltakere.

Men av venner så har jeg også fått denne oversikten over spennende løp i Norge. Kanskje noe for deg?

Normarka skogsmaraton, Oslo, Norge

Dette er et hardt maraton på løpervennlig underlag.

St.Olavsloppet Birken

Oslo Maraton

KK-milla Holmenkollstafettene Sentrumsløpet 10 for Grete (Waitz)

Jordbærtrimmen

Knyken rundt

Knarvik-mila

Bergen Maraton

Storsylen opp

 

Jeg vil gjerne ha tips om du skal løpe og vil ha følge. Send epost til Nina@flowcom.no.

Inspirert eller motivert til å teste joggesko?

 

løpenina

Motbakker gjør deg sterk- bokstavelig talt!

 

ninaglede

Har du våknet opp en dag og bare hatt lyst til å ta en lang løpetur? Slik startet min dag i dag og det var i motbakkene jeg hadde det best.  For to år siden var jeg en sofagris som aldri ville klart å løpe langt, men i dag nyter både jeg og samboer de ekstra lange joggeturene på søndager.

Takk til alle dere som har heiet Kari Uglem og meg fram til boklanseringen av «LØPE-det enkle er det beste» denne uka. Så mange flotte mennesker dukket opp for å bidra til at det ble en nydelig lansering med påfølgende fest etterpå. Takk spesielt til spreke flotte Lucky Linda for humorinnslag som fikk alle i rette stemning før vi startet arrangementet i Aschehoug forlag.

Vi storkoste oss og jeg håper også at vi fikk formidlet litt om hvorfor vi har laget en bok for folk som ønsker å lære litt mer om løping. Det er en lavterskel bok som passer for alle enten du aldri har løpt, har løpt litt eller har lyst til å forbedre løpeteknikken din for å konkurrere i løp. Kari Uglem deler raust råd og tips med leserne i de første tre kapitlene mens jeg deler min egen løpehistorie fra sofagris til maratonløper i kapittel 4.

I dag elsker jeg nemlig å løpe og det var derfor jeg utfordret min samboer i dag til å ta en skikkelig langtur med joggeskoene. Det er alltid mye mer hyggelig å løpe sammen med andre enn å løpe alene.
I likhet med mange andre menn er han glad i å løpe litt raskt så jeg hadde litt utfordring med å få roet ned tempoet, men da vi kom hjem etter å ha løpt 20 km i strålende solskinn i vakre Losbymarka strålte også han av glede.
« Jeg kan også fint klare et helmaraton», sa han og jeg kjente at jeg ble glad.

Jeg er spesielt glad for at den løpegleden jeg selv har opplevd har smittet over på mange venner og også samboer. Mange av mine venninner løper jevnlig i dag og stadig får jeg meldinger om at de har god fremgang i løpingen.

I likhet med Kari Uglem så er jeg alltid forsiktig med å kommentere løpestilen til de jeg løper med, men i dag delte jeg noen erfaringer med å løpe i motbakker til min samboer som ennå ikke har lest boka vår.
En av de største utfordringene da vi løp Ndaikaini halvmaraton i Kenya var nemlig de tøffe bakkene. Der løp vi også i over 2000 meters høyde så de var ekstra tøffe. Da måtte vi gå i motbakkene midt under løpet for å klare det. Det synes min samboer var en stor nedtur. Så derfor var vi i mye bedre humør i dag da også motbakkene føltes ekstra lett. Det er jo motbakker som gjør oss sterke. Akkurat som ellers i livet.

For å trene mer motbakker har jeg vært et par ganger i Narvikfjellet og trent sammen med Marit Reinkjøp og hennes sprekinger. Målet er en trening i fjellet med dem en gang i måneden framover for å bli sterkere. Reinkjøp trener utendørs i fjellet hele året så der er det mange potensielle motbakkeløpere som ville helt klart utkonkurrere andre hvis de meldte seg på løp. Jeg digger Reinkjøps konsept om å trene i naturen og ikke i treningsstudio. Faktisk har jeg ramla av tredemølle to ganger så jeg er litt pysete i forhold til å løpe på tredemølle. Da er det mer moro å løpe i naturen. Og i dag skinte også solen her sørpå. I motbakkene har jeg lært å bruke armene aktivt når jeg løper slik at jeg får en fin flyt. Da er det lettere å holde jevn tempo både bortover og i oppoverbakker.  For i lange løp er nok det viktigste å lære seg å disponere kreftene riktig for å klare å holde samme fart hele veien. Dette har jeg også gjort når jeg har deltatt i løp.
Det var moro at min samboer var like ivrig som meg til å komme seg ut i dag og vi startet rolig og kom inn i arbeidsrytmen under oppvarmingen. Da tempoet var greit for begge holdt vi samme tempo hele veien uten å stanse. Ettersom vi holdt snakketempo fikk vi også pratet om mye og mangt under de nærmere to timene vi var ute. Jeg hadde hofta opp og frem, brukte armene aktivt og kjente meg glad.

De fleste av oss vet at trening er bra for oss, men ikke alle vet hvordan de best kan komme i gang for å kjenne treningsglede. Det er derfor Kari og jeg har skrevet denne boka om HVORDAN du bør trene.lopeboka Vi har et ønske om at du skal bli inspirert til å løpe. Vårt hovedbudskap er at det enkle er det beste og du trenger ikke investere i dyrt utstyr eller legge om kostholdet for å bli en god og glad løper. Å ta en løpetur handler om mer enn å bruke kroppen. Det handler også mye om å bruke hodet. Under løpeturen henter du kanskje energi og inspirasjon og du får tid til å reflektere. Mitt råd er:

Start rolig. Nyt. Det enkle er det beste!