I dag våkna jeg med at jeg fikk en lang epost med en lang liste over MÅ-ting før helga. Eposten hadde jeg selv sendt kvelden før som en huskeliste. Av og til når det blir for mange MÅ-ting, prokratstinerer jeg.
Hva er det, tenker du kanskje? Jo å prokrastinere er å utssette oppgaver vi på forhånd har bestemt oss for å gjøre og er samtidig klar over at det er uheldig. Det kan dreie seg om å utsette alt fra dagligdagse oppgaver som å ta klesvasken eller for eksempel store ting som å redigere en bok på 300 sider.
Jeg vet at jeg selv blir ganske kreativ når jeg har store tunge oppgaver foran meg for da finner jeg på mange morsomme ting jeg i stedet kan gjøre. En av dem er å blogge om hvorfor jeg prokrastinerer. Kanskje utsetter jeg ting fordi jeg er redd for å feile og ikke få til de store oppgavene? For meg handler det å prokrastinere mer om å gjøre noe annet mer lystbetont for å få positive opplevelser og derfor mer motivasjon til å starte på den tyngre oppgaven. Og for å gjøre den store utfordringer litt mindre bruker jeg ofte litt tid på å fortelle mennesker jeg stoler på om hva det er som bekymrer meg. For hver gang jeg prater om det blir oppgaven også mindre farlig. Men uansett så ligger jobben foran meg. Utsettelsen i mange dager nå har spist av arbeidstiden jeg hadde til rådighet så nå har jeg ikke noe valg enn å fortsette på det jeg har startet. Jeg er vel som journalister og forfattere flest. Jeg jobber best under et visst tidspress. Og jeg lever jo stadig vekk med deadline. I dag har jeg for eksempel levert min ukentlige spalte til Kenya. Jeg skrev om marint avfall fordi det har opptatt meg mye i det siste. Men nå bør jeg vel fortsette på MÅ-lista mi før presset blir for stort. Da passer det godt med å varme opp med å skrive en blogg.Det er det jeg gjør akkurat nå. For jeg er en tidsoptimist. Tiden kommer, den går ikke. Det som er viktig er å være til stede i øyeblikket. Og nyte øyeblikket. Og det beste er å dele slik gode øyeblikk med andre. Jeg kjenner at skuldrene senker seg mens jeg skriver bloggen. Det føles godt å dele tankene med deg som fortsatt henger med. For det er ikke noen selvfølge at alle bloggene blir lest. I dag finnes det faktisk rundt 1.750.000 bloggere hvorav rundt 50.000 oppdateres hver dag. Utfordringen for bloggerne er å derfor å skille seg ut gjøre seg bemerket blant alle de andre. En av dem som har lykkes med dette er generalsekretær Liv Tørres som jeg var sammen med i Trondheim i går. Tenk hennes blogg om flyktninger har hatt 4183 delinger på Facebook og 19 på twitter delinger. Så om du har tid til å lese en blogg til i dag så anbefaler jeg den: http://blogg.folkehjelp.no/mener-du-virkelig-vi-skal-ta-imot-alle/
Takk for at du delte dette øyeblikket med meg. 
